Fagstoff

Intertekstualitet

Publisert: 15.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Demonstrere

Det er særlig gjennom det vi kaller intertekstualitet at nyhistorismen ser tekst som en del av en større diskurs.

_______________________________________________________________________________

Det finnes ulike syn på hva intertekstualitet er. Vi skal presentere de to som er mest aktuelle for nyhistorismen:

1) Intertekstualitet handler om å låne uttrykk og innhold fra andre tekster og bruke dem til å utvide innholdets egen (nye) tekst.

2) Intertekstualitet handler om et samspill mellom to eller flere tekster der en ser på forholdet mellom litteraturen og verden ellers.

Om du i dag skal skrive en tale og innleder den med ordene: "Jeg har en drøm", vil mange av tilhørerne dine trolig tenke på Martin Luther Kings kjente tale med tittelen "I have a Dream", der setningen ”I have a dream” går igjen nærmest som et refreng. De fleste av tilhørerne dine vil trolig også forvente tematiske og verdimessige koplinger mellom din tale og Kings tale. Slik intertekstualitet kaller vi allusjoner og er svært vanlig. Virkningen kan være svært sterk: gjennom små lån eller henvisninger til andre tekster, kan en utvide innholdet i sin egen tekst og ikke minst dra nytte av de kreftene som finnes i andre tekster.

Men intertekstualitet kan også handle om lån fra verden eller samfunnet ellers. Det utvidede tekstbegrepet er i denne sammenhengen svært viktig. Gjennom å studere de lånene og koplingene det litterære verket har til andre tekster i samfunnet, kan de også speile dette samfunnet og si leseren noe viktig om det.

I forhold til nyhistorismen trenger vi ikke velge den ene formen framfor den andre, men konsentrere oss om hovedpoenget i dem begge: Intertekstualitet handler om ”alle tenkelige forbindelser mellom tekster (likheter, forskyvninger, forutsetninger osv)”1.

 

 
Relatert innhold

Kjernestoff