Fagstoff

Litteratur og samfunn

Publisert: 15.02.2011, Oppdatert: 03.12.2015
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Dali på veggen

I forbindelse med kapitlet om forteller- og fortellingsteori så vi at forholdet mellom fiksjon og virkelighet er komplisert. Som en kort oppsummering kan vi si at saktekster ideelt sett har et 1:1-forhold til virkeligheten og sier noe sant eller usant om denne gjennom å gi et eksakt speilbilde av den. Et slikt 1:1-forhold har vi ikke mellom fiksjon og virkelighet, men de kan likevel si noe sant om virkeligheten på et mer generelt og overført nivå.

 

Dette forholdet mellom tekst og virkelighet i fiksjonstekster danner på mange måter et slags utgangspunkt for store deler av litteraturteorien, og på samme tid grunnlaget for viktige spørsmål i møte med litterære tekster: Hva er det egentlig vi vil finne ut av når vi studerer litteratur? Hva er mening? Hvor oppstår mening?

I dette kapitlet skal vi se nærmere på teorier om forholdet mellom virkelighet og tekst, først og fremst i forhold til skjønnlitterære tekster. Og med skjønnlitteratur tenker vi i hovedsak på tekster som har et oppdiktet innhold og som dermed ikke har et 1:1-forhold til virkeligheten.

I stor grad kan slike tekstteorier, både teorier vi har sett på allerede og teorier vi skal se nærmere på her, også si noe om de ulike nivåene en tekst er bygd opp av. Både det grammatiske, det tekstuelle og det estetiske nivået er interessante for litteraturforskningen, men de ulike teoriene har ulik vektlegging av disse nivåene.

Selv om de teoriene vi skal se nærmere på ofte gir ulike lesinger av de samme tekstene, kan vi godt si at de utfyller hverandre. Det vil likevel være slik at noen teorier egner seg bedre på, og kan si mer om, visse tekster enn hva andre tekstteorier kan, og for en litteraturforsker vil en del av arbeidet ofte bestå i å velge en velegnet teoretisk innfallsvinkel til teksten, eller kanskje også kombinere element fra flere teorier. 

Relatert innhold

Generelt