Fagstoff

Pressens faglige utvalg (PFU)

Publisert: 01.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

medieetikk

 

pressens faglige utvalg 

Huskelappen

 

Pressen har opprettet et eget faglig utvalg (PFU) som behandler klager fra publikum.

 

PFU kan pålegge sine medlemmer å beklage det som er gjort, og rette det opp på best mulig måte.

 

 

 

Hilde Haugsgjerd, leder av PFU

Sjefredaktør i Aftenposten, Hilde Haugsgjerd, er leder av Pressens faglige utvalg (PFU). Vi ba henne kommentere hvorvidt pressen følger sitt eget selvpålagte regelverk, Vær Varsom-plakaten, og hvordan framveksten av nye medier gir pressen nye etiske problemstillinger å forholde seg til.

Ord og bilder er mektige våpen

Det hender at noen mister jobben sin på grunn av pressedekningen av en sak. Et innslag i et fjernsynsprogram kan medføre at noen endelig får utbetalt forsikringspengene de har kjempet for i årevis.

Disse to eksemplene trekker Haugsgjerd fram for å illustrere den store makten mediene har i samfunnet, en makt som ofte har konsekvenser for dem som omtales.

Pressens selvjustis

Pressen har selv pålagt seg et ansvar for å være etiske i sitt arbeid, ettersom de har så stor påvirkningskraft og innflytelse. Retningslinjene for etikken er nedfelt i Vær Varsom-plakaten.

PFU

Alt du trenger å vite for å klage til Pressens Faglige Utvalg. 

 

Ord og bilder er sterke våpen. Misbruk dem ikke!

 

Dersom noen mener at pressen har gjort etiske overtramp, kan den aktuelle saken klages inn til Pressens faglige utvalg. Med denne ordningen er det pressen selv som vurderer om presseetiske overtramp har skjedd. Pressen driver altså selvjustis.

Man kan spørre seg om det er optimalt at pressen selv vurderer etikken i arbeidet sitt, men ordningen har vist seg å fungere. Vær Varsom-plakaten er et viktig prinsipp for alle redaktører og journalister, og det svir når man blir felt av PFU.

Unge stemmer

På bloggen Bjørnens hi har en ung journalistspire lagt ut sine tanker om presseetikk:

Hva er vitsen-plakaten

 

Skriv en kommentar til bloggen der du gir uttrykk for dine meninger om pressens selvjustis.

 

I alle redaksjoner, enten det er riksdekkende fjernsynskanaler eller lokalaviser, forholder man seg til de etiske kjørereglene. I redaksjonene oppfattes det som dårlig håndverk om man får en kjennelse mot seg. På grunn av dette er redaktørene og journalistene bevisste på å opptre med god etikk, og de forsøker å ta lærdom av de sakene der de selv eller andre er blitt felt. Ved at ordningen er slik som den er, kan man ikke argumentere med at PFU "ikke tar journalistfaglige hensyn", ettersom regelverket er skapt og utøvd av folk i samme bransje.

Rett til oppreisning

De fleste redaksjonene arbeider kontinuerlig med etikken sin. Framveksten av nye medier skaper nye etiske utfordringer. Høsten 2010 fikk PFU inn en klage som er et eksempel på dette.

Saker i PFU

Prinsesse Märtha Louise
Fotograf: Sara Johannessen

Prinsesse Märtha Louise klaget Se og Hør inn for Pressens faglige utvalg da de trykte bilder av Maud Angelica på ridetur.

 

PFU konkluderte med at Se og Hørs bilde av Maud Angelica var et brudd på Vær Varsom-plakatens ledd om privatlivets fred, siden bildet ikke kan sies å ha samfunnsmessig betydning.

 

Les mer om saken:

Journalisten: Se og Hør brøt god presseskikk

 

PFU har også uttalt seg om bruk av bilder fra Facebook:

Journalisten: Kan bruke Facebookbilder

 

 

Klageren var advokaten til en mann som hadde vært tiltalt for medvirkning til drap. Saken fikk stor omtale i Dagbladet og VG under rettssaken. Da mannen senere ble frifunnet, ble det ikke omtalt i noen av avisene. Da hadde avisene trappet ned dekningen av saken. Derimot ble frifinnelsen omtalt på både dagbladet.no og vg.no.

VG og Dagbladet ble felt av PFU med henvisning til punkt 4.5, der det blant annet står: "Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere." PFU mente at ettersom avisene hadde omtalt og identifisert personen i forbindelse med rettssaken, måtte også frifinnelsen publiseres på den samme plattformen. Det var altså ikke nok at det ble skrevet om dette i nettavisene, ettersom man ikke kan forvente at de som leser papiraviser, også leser nettaviser, og omvendt.

Sosiale medier gir nye etiske utfordringer 

Pressens bruk av sosiale medier som en kilde til informasjon, reiser også nye etiske problemstillinger. Er det for eksempel god presseetikk hvis en avis bruker et bilde fra en facebookprofil? Er det greit dersom profilen er åpen, men galt dersom den er lukket?

Vær Varsom-plakaten gjelder også i saker der mediene benytter seg av sosiale medier som kilde. Noen av sakene PFU har behandlet, er om nettsamfunnet Facebook. Et eksempel på dette er en person som klaget inn en avis som trykte en politisk melding han hadde publisert på sin lukkende facebookprofil. Klageren var selv redaktør for en avis, meldingen var et politisk utspill, og han hadde 2500 "venner". Disse faktorene gjorde at PFU avviste klagen.

På den andre siden er det ikke nødvendigvis presseetisk greit å bruke et bilde fra en åpen facebookprofil. De etiske grensene kan fort bli uoversiktlige i saker knyttet til nye medier. PFU må som ellers foreta skjønnsmessige vurderinger i de enkelte tilfellene. Det er derfor all grunn til å tenke seg om når man legger ut ting på nettet.

Oppgaver