Fagstoff

Pålitelig og upålitelig forteller

Publisert: 11.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Bilde fra en fortelling

Når vi hører noen fortelle noe til oss, kan vi enten tro på det som blir fortalt, eller ikke tro på det.

________________________________________________________________________________

I en skriftlig tekst sier det seg nesten selv at forfatteren har siste ord i det å bestemme utforming. Vi tenker derfor ofte på ham som en autoritet i teksten.

I selve lesesituasjonen stiller det seg imidlertid noe annerledes – her er ikke forfatteren til stede, og vi er i stedet prisgitt fortellerens vilje til å fortelle "sannheten" og ikke minst de kunnskapene denne måtte ha om det fortalte.

I skriftlige fiksjonstekster er det nærmest en norm at fortelleren er til å stole på. Som leser kan vi som regel ikke vite alt om det universet som historie finner sted i – fortelleren må velge ut den informasjonen som er viktig for å forstå handlingen. Ofte er det også slik at den informasjonen vi får av fortelleren, inneholder viktige forutsetninger for både å forstå hvorfor personene tenker og handler som de gjør, og ikke minst hvorfor det går som det går til slutt.

Litteraturprofessor Jakob Lothe1:36 trekker fram et eksempel fra Bibelen som illustrerer dette: "I landet Us bodde det en mann som hette Job. Han var en ærlig og rettferdig mann, som hadde age for Gud og holdt seg fra det som vondt var."

Dette er fra innledningen av Jobs bok, og det vi får høre om hovedpersonen Job her er helt avgjørende for å forstå konflikten i historien: Job gjør aldri noe galt og handler alltid slik Gud vil. Likevel mister han alt han eier.

I fortellingen om Job er vi avhengig av en pålitelig forteller – en som forteller sannheten og som ikke bryter med normen i verket. Som vi har sagt ovenfor, er normen i teksten alltid knyttet til den implisitte forfatteren, og i dette tilfellet kan vi si at normen og den implisitte forfatteren har et ønske om å formidle et kristent budskap.

Det er ingenting i fortellingen om Job som indikerer at fortelleren ikke snakker sant, og vi velger derfor å tro på fortelleren i teksten og akseptere ham som en pålitelig forteller.

Av og til kan vi derimot se tegn i teksten på at fortelleren ikke forteller hele sannheten, eller sannheten i det hele tatt. Lothe har satt opp tre trekk som kjennetegner en upålitelig forteller:

1) Fortelleren har begrenset kunnskap eller innsikt i det han forteller om.

2) Fortelleren er sterkt personlig engasjert (på en måte som gjør både framstilling og vurdering påfallende subjektiv).

3) Fortelleren syns å representere et "verdisystem" som kommer i konflikt med det den samlet representerer.

En upålitelig forteller er i høy grad med på å gi fortellingen et vaklende og usikkert preg, men dette er et virkemiddel som kan ha nokså sterk virkning på den som leser verket, og det tilfører ofte en ekstra dimensjon til det å lese. Dette er et fortellergrep og et virkemiddel som vi selvsagt må føre tilbake til og sette opp mot den implisitte forfatteren. En upålitelig forteller vil nemlig bryte med den normen som den implisitte forfatteren representerer. Gjennom bruken av den upålitelige fortelleren blir leseren involvert i fortellingen på et nytt nivå: Vi får selv ta del i en ganske konkret følelse: kan vi egentlig stole på det vi leser nå...? Et slikt spørsmål kan i seg selv være en sentral verdi i et verk.