Fagstoff

Konsekvensetikk og pliktetikk

Publisert: 03.01.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Når vi skal vurdere om en handling er etisk riktig, kan vi velge å sammenligne enten resultatet av handlingen eller metodene som blir brukt, med pliktene vi har.

En forsker studerer et brett med prøver.Stamceller fra aborterte fostre brukes til forskning. 

 

Forsker jobber med å overføre celler til et egg.Stamceller fra voksne mennesker plasseres i ryggmargen til kyllingfostre for å utvikles til livsviktige nerveceller. 

 

To leger ved en pasient som ligger på en benk.Pasienten har fått stamceller injisert i hjertet, en metode som tidligere kun er utført på dyr. 

 

Sykepleier bøyd over et prematurt barn.Omsorg for et prematurt barn, født etter 27 ukers svangerskap.  

Konsekvensetikk

I konsekvensetikken vil man vurdere bioteknologi ut fra de
positive og negative konsekvenser forskningen får. Vi kan for
eksempel hevde at stamcelleforskning er positivt fordi den kan bidra til nye behandlingsformer for alvorlige sykdommer. Vi kan også argumentere for at stamcelleforskning er negativt fordi den er kostbar, eller fordi friske embryoer blir ødelagt. Når vi skal vurdere
bioteknologi ut fra et konsekvensetisk perspektiv, er det flere forhold vi bør tenke gjennom:

  • Hvem er det bioteknologi har konsekvenser for?
  • Er alle de som bioteknologi har konsekvenser for, like viktige? Er for eksempel konsekvensene for et embryo (som blir ødelagt) like viktige som konsekvensene for et levende menneske (som kanskje får ny behandling for en sykdom)?
  • Er noen typer konsekvenser viktigere enn andre? Er det for eksempel viktigere at vi kan få forbedret behandling av syke, enn at vi lar være å forske på embryo?

Pliktetikk

I pliktetikken vil man vurdere om bioteknologi er i overensstemmelse med viktige plikter vi har. Plikter er normer (eller regler) for hvordan vi skal oppføre oss. En slik norm er "du skal ikke slå i hjel", og ut fra denne normen har vi en plikt til ikke å slå i hjel. Hvis vi for eksempel betrakter blastocyster som et menneskelig liv, kan vi argumentere for at forskning på stamceller fra blastocyster er uakseptabelt fordi vi har en plikt til ikke å slå i hjel. Når vi skal vurdere en handling ut fra et pliktetisk perspektiv, er det flere forhold vi bør tenke gjennom:

  • Hvilke plikter har vi? Plikter kan for eksempel være knyttet til det å hjelpe andre, beskytte viktige verdier, ta hensyn til framtidige generasjoner osv.
  • Hvem har vi plikter overfor? Har vi for eksempel plikter bare overfor mennesker eller også overfor naturen og dyrene?
  • Er noen plikter viktigere enn andre? Er det viktigere å gi alvorlig syke mennesker behandling eller å unngå at dyr lider?
  • Er noen plikter så viktige at vi ikke kan bryte dem?

Filosofen Emmanuel Kant (1724–1804) sa at du alltid skal behandle andre mennesker som et mål i seg selv og ikke bare som et middel. Kant hevdet altså at vi ikke skal bruke andre mennesker kun til å oppnå noe for oss selv. Vil det ut fra denne plikten for eksempel være uakseptabelt å forske på blastocyster?
Hvordan kan vi veie ulike plikter opp mot hverandre?

Relatert innhold

Til fordypning