Fagstoff

Hvem eier syntetisk liv?

Publisert: 16.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Kan noen ta eierskap i byggesteiner som naturen har brukt 3,5 millioner år på å utvikle? Kan dette være med på å tingliggjøre synet på liv og undergrave respekten for naturens egenverdi?

En mann står foran flere tanker med grønn væske.J. Craig Venter i et nytt drivhus ved sitt selskap Synthetic Genomics i California i juli 2010. Venter ønsker å skape liv (bakterier, alger og til og med planter) som kan nyttes til industriell produksjon og blant annet erstatte fossilt brensel. 

 

Plansje som viser framstilling av syntetiske bakterier.Synthia trinn for trinn.  

 

På hvilke vilkår?

European Group on Ethics in Science and New Technologies (EGE) peker på flere utfordringer som syntetisk biologi gir, som risiko, misbruk og mangelfull lovgivning. De anbefaler at slike spørsmål avklares før man tar i bruk syntetisk biologi.

 

Føre-var-prinsippet må være retningsgivende for forskning og regulering innen syntetisk biologi.

 

Ung jente som jobber i laboratorium. Foto.   

Patent på liv

I forkant av at den første syntetiske bakterien ble konstruert, søkte produsenten om patent på prosessene som førte til skapelse av syntetisk liv. Det amerikanske selskapet som utviklet prosedyrene, ønsker å få noe igjen for mange år med investeringer og vil derfor ikke la hvem som helst fritt benytte denne teknologien. Patentsøknadene er brede og omfatter: å sette sammen mange fragmenter av syntetisk DNA som til sammen koder for hele celler eller organismer, og videre sette inn dette syntetiske arvestoffet i celler uavhengig av om det er i en bakterie, en dyrecelle eller en plantecelle. Se patentsøknadene US2007 0264688 og US2007 0269862. Hvis patentet blir godkjent, kan det amerikanske selskapet bli stående som eneeier av retten til å utvikle syntetisk liv.

Kan noen eie naturens byggesteiner?

Byggeklossene, eller DNA-fragmentene som bakterien er satt sammen av, er en omtrent direkte etterligning av naturen. I tillegg har de lagt inn et vannmerke som består av koder på vel 1000 basepar. Hva mener du om at de som laget denne bakterien, kan få patent på dens gener, når genene er kopiert fra naturen som tilhører oss alle? Kan noen ta eierskap i byggesteiner som naturen har brukt 3,5 millioner år på å utvikle? Kan dette være med på å tingliggjøre synet på liv og undergrave respekten for naturens egenverdi?1 

Hvor trygt?

To blå bakterier.Den første syntetiske bakterien, kalt Synthia. De som konstruerte Synhia, har også lagt inn et ”selvmordsgen” som svekker mulighetene for at den syntetiske bakterien skal kunne klare seg i det fri, men hvor sikre kan vi være på at gener ikke kommer på avveie? Enn om vannmerket som viser eierskap, genet som gir blåfarge, eller gener for oljeproduksjon spres til andre livsformer?

Etiske vurderinger

Vi kan ta risiko dersom vi også ser nytte (konsekvensetikk), men er det nyttig for de samme som tar risikoer og bærer konsekvensene? De fleste lands lovgivning krever at offentligheten skal ha innsyn i hva som skjer med slik forskning, men det er ikke så mange som tar tak i de store samfunnsmessige spørsmålene som syntetisk biologi reiser. Kanskje de som kjenner til dette forskningsfeltet, ikke ønsker å så tvil om sikkerhet og framstå som en ”festbrems” når det er snakk nye muligheter som er så forlokkende?2 

Byggesett til salgs

Byggeklosser  Det finnes i dag et register over standard biologiske deler, såkalte BioBricks som koder for ulike egenskaper i bakterier. Du kan eksempelvis kjøpe en fotosyntesebrikke og en annen brikke som sørger for at bakterien din sender ut lys, eller hva med en bakterie som bryter ned cellulose, og samtidig lukter som banan? Disse brikkene kan bestilles og settes sammen i en bakteriecelle, omtrent like enkelt som å bygge lego.

Utfordring/oppgave:

Skriv en blogg om eiendomsretten over liv og om de nye mulighetene som syntetisk biologi gir oss. Hvilke egenskaper ville du tillagt en bakterie hvis du skulle konstruere en? Ser du utviklingsmuligheter som det haster med å ta i bruk, eller bør vi vente?

Relatert innhold