Fagstoff

Ytringsfrihet og trykkefrihet

Publisert: 01.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

mediemakt  

Huskelappen

Ytringsfrihet betyr at alle borgere har rett til å uttrykke meningene sine i tale og skrift.

 

Trykkefrihet betyr at myndighetene ikke kontrollerer hva mediene sier og skriver.

 

Internasjonale avtaler

Prinsippet om ytringsfrihet er også nedfelt i

Den europeiske menneske-rettskonvensjonen § 10

og artikkel 1 i FNs 

Verdenserklæringen om menneskerettighetene

 

Aktører

protest mot mediesensur  

Amnestys blogg om ytringsfrihet 

 

Reporters without borders

 

 

Meninger

Aftenposten:

Ytringsfrihetens grenser

 

Bloggeren Jan Simonsen om sensur på YouTube:

Frie ytringer

 

I Norge er skattelistene offentlige og godt stoff i media. Er denne type tjenester viktig for ytringsfriheten?

Ytringsfrihet og trykkefrihet

Et av de viktigste prinsippene i et demokratisk samfunn er at alle borgere har rett til å mene hva de vil, og å gi uttrykk for det i skrift og tale. I et autoritært samfunn vil både enkeltborgere og massemedier være underlagt sensur fra myndighetenes side.

Ytringsfrihet betyr at enhver norsk borger har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger i skrift og tale. Prinsippet om ytringsfrihet er gjennomført i de fleste demokratiske stater.

En viktig side ved ytringsfriheten er trykkefrihet. Store norske leksikon definerer trykkefrihet slik:

- retten til fritt, uten forhåndskontroll fra noen offentlig myndighet, å offentliggjøre sine tanker i trykt skrift. Virkelig trykkefrihet forutsetter videre ansvarsfrihet for de meninger som fremsettes, forutsatt at de ikke støter an mot straffelovgivningens bestemmelser om ærekrenkelser, sedelighetsforgåelser, brudd på taushetsplikt, oppfordring til å begå straffbare handlinger osv.

I vårt land ble prinsippet om ytringsfrihet og trykkefrihet nedfelt i Grunnloven § 100 allerede i 1814. Her heter det at ” ... Frimodige Ytringer, om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand, ere Enhver tilladte.

I 2004 ble grunnloven endret slik at forbud mot forhåndssensur av trykte medier er direkte uttrykt i lovteksten.

Ytringsfrihetens grenser

På 2000-tallet har vi fått en ny debatt om ytringsfrihetens grenser i Norge. Kan det tenkes situasjoner der andre grunnleggende interesser og verdier kommer i strid med retten til frie ytringer?

Et eksempel er diskusjonen rundt publiseringen av karikaturtegninger av profeten Muhammed i den danske avisen Jyllands-Posten og norske Magazinet. Muslimer over hele verden reagerer sterkt på det de oppfatter som hån mot grunnleggende religiøse verdier.

Paparazzifotografenes forfølgelse av prinsesse Diana og andre kjendiser aktualiserer en debatt om grensene for privatlivets fred.

Høsten 2010 offentliggjorde WikiLeaks enorme mengder hemmeligstemplede dokumenter. Hvor går grensen mellom ytringsfrihet og nødvendig hemmelighold med tanke på rikets sikkerhet?

Relatert innhold