Fagstoff

Presseetikk

Publisert: 01.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

medieetikk

 

Huskelappen

Norske medier styres etter den sosialt ansvarlige pressemodellen.

 

Det betyr at pressen selv har ansvar for det som blir publisert.

 

Pressens egne etiske regler er nedfelt i Vær Varsom-plakaten.

 

De som bryter med disse reglene, kan få påtale av Pressens faglige utvalg.

 

Produsert av TV2 for Kampanjen for journalistikken. 

Pressens selvjustis

Helt siden 1800-tallet har norske medier hatt en fri stilling i forhold til statlige myndigheter. Den eneste form for "mediesensur" i vårt land utøves av Medietilsynet, som avgjør hvilke filmer som kan vises på norske kinoer, og hvilke aldersgrenser de skal ha.

I nyhetsmediene er det et viktig prinsipp at heller ikke de som eier mediebedriftene, skal blande seg inn i den redaksjonelle virksomheten. Norske medier styres etter det som kalles den sosialt ansvarlige pressemodellen, der pressen har en fri stilling, men underkaster seg en presseetisk selvjustis.

Vær Varsom-plakaten

Ressurser

Vær Varsom-plakaten

 

Vær Varsom-plakaten som er vedtatt av Norsk presseforbund, inneholder et etiske regelverk som pressen selv har laget. Her slås det blant annet fast at det er pressen selv som må sette grenser for hva som kan publiseres. Vær varsom-plakaten er delt inn i fire hovedområder:

1. Pressens samfunnsrolle

Til ettertanke

Venner sørger over Benjamin HermansenVenner sørger over Benjamin Hermansen 

15 år gamle Benjamin Hermansen fra Holmlia ble drept fordi han ikke hadde hvit hudfarge. NRK fikk kritikk da de i etterkant sendte et intervju med lederen for den nynazistiske  organisasjonen Vigrid.

Er det riktig å slippe nynazister til orde på norsk TV?

Ytringsfrihet for nynazister?

 

Flere aviser oppfordrer leserne til å sende dem bilder tatt med mobiltelefon. Hvilke etiske utfordringer oppstår når vi alle kan opptre som paparazzi-fotografer?

MMS-paparazzi

 

Her finnes de reglene som sier noe om hvilken rolle en fri presse skal ha i vårt samfunn. Det slås fast at pressen har viktige oppgaver når det gjelder å forsvare demokratiet gjennom fritt å slippe fram ulike meninger. Viktig er også pressens rett til å belyse kritikkverdige forhold i vårt samfunn. Granskingen av politiske prosesser gjør at vi ofte kaller pressen ”den fjerde statsmakt”.

2. Pressens integritet og ansvar

I dette avsnittet finner du de reglene som presiserer at pressen er uavhengig av andre makthavere i samfunnet, enten det er politikere, politi eller private interesser. Det sies også at journalister selv har et ansvar for å bevare sin integritet slik at pressens uavhengighet ikke kan trekkes i tvil. Forholdet mellom reklame og redaksjonelt stoff finner du i paragrafene 2.6, 2.7 og 2.8.

3. Journalistisk adferd og forhold til kildene 

Her finner du regler om hvordan en journalist skal forholde seg til sine kilder. Det er viktig å merke seg at en kilde har krav på vern mot andre som kan tenke seg å skade kilden på noen måte. Det betyr at en kildes opplysninger til deg som journalist i hovedsak ikke skal utleveres til andre. Du må også kunne vurdere dine kilders troverdighet, og du har et spesielt ansvar overfor kilder som kanskje ikke er klar over virkningen av det de sier.

4. Publiseringsregler 

Denne siste delen av Vær Varsom-plakaten handler om hvilke regler som skal følges når stoff blir publisert. Reglene for hvordan kriminalitet omtales i pressen, er viktige for personvernet. Hvordan selvmord omtales, finner du i 4.9. Her sies også mye om bruk av bilder, og spesielt bilder som er manipulerte. Det finnes i dag mange muligheter til å få et bilde til å lyve! Den siste paragrafen skal sette regler for innlegg i nettsteders diskusjonsforum og hvilket ansvar en redaktør har her.

Redaktørplakaten

Ressurser

Redaktørplakaten

 

Redaktørplakaten som er laget av Norsk redaktørforening, inneholder en beskrivelse av redaktørens plikter og rettigheter. Redaktørplakaten slår fast at den ansvarshavende redaktøren har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.

Tekstreklame

Medienes troverdighet er avhengig av et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame/sponsing. Publikum skal være trygge på at det redaksjonelle stoffet springer ut av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og at innhold og presentasjon er uten bindinger til utenforstående interesser.

Regler som regulerer dette forholdet, var tidligere nedfelt i Tekstreklameplakaten. 12.juni 2015 vedtok styret i Norsk Presseforbund å innlemme Tekstreklameplakaten i Vær Varsom-plakaten.