Fagstoff

Magnetbånd og digital lagring

Publisert: 08.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
LTO-2 kassett

Som en overgang fra analog lagring på magnetbånd har digitale data blitt lagret på samme utstyr som, og med metoder som i prinsippet er analoge.
Etter hvert kom det utstyr hvor også selve lagringsmetoden var digital, og det ble mulig å lagre data med stor tetthet og uten de ulempene som kjennetegner analog lagring. De høye aksesstidene, som spoling medfører, endres derimot ikke av overgangen til digital lagring og begrenser bruksområdet.

 

Det samme opptaksutstyret som brukes til å lagre analoge signaler kan også brukes til å lagre digitale data. Lagring av PCM på analoge båndstasjoner er et typisk eksempel. I og med at selve lagringsmetoden fortsatt er analog innebærer også dette lagring av en kurveform. Forskjellen er at informasjonen ikke lengre ligger i den eksakte formen på kurven og forvrenging og variasjon i nivå innefor visse grenser er ikke kritisk. Digitale signaler som er lagret på denne måten må fortsatt tolkes for å identifisere klokkerate og det enkelte bit.
Det er to forhold å ta hensyn til når digitale data skal lagres til tape på denne måten. Vi bør velge en kode som gir lavest mulig båndbredde, samtidig som vi unngår likespenningskomponenter. Som vi allerede har sett på i sendersidekapitlet betyr det at vi bør velge RNRZ, eventuelt bifasekoding om bitraten er lav.

I båndopptagere hvor også selve lagringsprosessen er digital er klokkeraten gitt av lagringsformatet, hver bit lagres i en såkalt bitcelle på båndet og hver bitcelle er magnetisert på en av to distinkte måter. Om vi ser på LTO (Linear Tape Open) som eksempel er logisk '1' definert som bytte av magnetisk polarisering midt i en bitcelle, og logisk '0' er definert som uendret magnetisering.

Utstyr og standarder

På samme måte som med analoge data brukes lineær eller spiralformet lagring. Metodene er nærmere beskrevet i artikkelen om analog lagring på magnetbånd. Spiralformet lagring er på mange måter bedre egnet for digital lagring enn for analog, siden digitale data kan pakkes slik at de er tilpasset lengden på sporene. 

På skytefeltet brukes opptakere med mekanisme basert på VHS-standarden og som bruker standard S-VHS kassetter med 12,7 mm bredde på båndet. Men båndhastigheten er seks ganger høyere enn standard VHS, og data lagres digitalt. Opptakerne har innebygd A/D-omformer og kan lagre signaler med båndbredde opp til 12 MHz.

DAT-kassett ved siden av et LR03 batteri. DAT-båndkassett
Opphavsmann: Yaoleilei
Eksempler på andre standarder som bruker spiralformet lagring er AIT, VXA, Mammoth og DAT (eller DDS). AIT, VXA og Mammoth bruker magnetbånd med 8 mm bredde, mens DAT/DDS bruker bånd med 4 mm bredde. Det finnes flere varianter av disse standardene og flere andre standarder i tillegg. Ingen av disse standardene utvikles lengre aktivt.
DAT/DSS har på grunn av liten størrelse hatt en viss popularitet til portable løsninger før halvlederminne overtok. Bildet til over viser en DAT-kassett ved siden av et LR03 batteri.

 

Eksempler på standarder som bruker lineær lagring er QIC, DLT, ADR og LTO. Også for lineær lagring finnes det mange standarder og varianter av disse. Det er bare LTO (Linear Tape Open) som fortsatt utvikles og har økende popularitet på bekostning av utdaterte formater. Med digital lagring er det mulig å pakke data mye tettere på tapen, og nyere standarder for lineær lagring kjennetegnes av stor sportetthet. LTO er et godt eksempel. LTO-5 som per 2010 er nyeste generasjon i produksjon har 1280 spor på et bånd som er 12,7 mm bredt. Det gir en kapasitet på 1,5 TB og maks datarate på 140 MB/s, men forskning publisert i 2010 åpner for bånd med langt høyere datatetthet, over 30 TB med samme størrelse på båndkassettene.  Dette gjør at bånd fortsatt er et aktuelt lagringsmedium for formål hvor søketid ikke betyr noe.

LTO-kassett og ekstern opptaker og avspillerLTO og ekstern drivenhet
Opphavsmann: Wikipediabruker Trimbo