Fagstoff

Symptomal lesemåte

Publisert: 10.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Symptomatisk lesemåte

I forbindelse med forskjellen på tekst og ytring har du blant annet lest om den kulturelle konteksten i diskursanalysen – det kulturelle bakteppet for teksten. Innenfor symptomale lesemåter er dette et viktig begrep. Målet for slike lesebriller er nemlig å peke på alle de faktorene som kan ha påvirket skriveprosessen og utformingen av et litterært verk. På den måten kan en kanskje få et blikk inn i den kulturen og de ideologiene som er rådende i det samfunnet verket oppstår i.

Som navnet på disse lesebrillene tilsier, leser vi litteraturen som et symptom på noe annet, og på mange måter kan vi si at leseren må opptre som en slags doktor i sin lesing.

De symptomale lesemåtene er gjerne like opptatt av produksjonsprosessen som av verket eller forfatteren i seg selv. Man tenker seg at alle tekster er påvirket av det som foregår rundt forfatteren og hans skriving. Det kan for eksempel være religionen som dominerer i samfunnet, de politiske forholdene, kvinnesynet i samtiden eller de økonomiske forholdene for forfatteren og i samfunnet han lever i.

Slik blir det litterære verket et resultat av både intenderte og ikke-intenderte element, eller sagt på en annen måte: Forfatteren har ikke kontroll over alt som kommer til uttrykk i teksten, og noe av det ukontrollerte kan si oss noe om det samfunnet og den tiden verket blir skrevet i.

Innenfor symptomale lesemåter snakker man ofte om den polyfone eller den flerstemmige teksten. Med dette mener vi at teksten kan ha mange "stemmer" som snakker samtidig og som kanskje har ulike og til og med motstridende budskap. En roman eller en novelle kan altså inneholde flere meninger.

Å lese en tekst symptomalt har mange likheter med det å være doktor: Når vi ser et utslett på huden vår, kan dette være interessant nok i seg selv. Vi kan si noe om hvordan det ser ut, hvilken farge det har, hvor stort det er, om det klør eller svir, om det skaller av osv. Da er det bare utslettet i seg selv vi interesserer oss for.

Vi kan også spørre oss selv hvordan vi fikk det. Har vi drukket eller spist noe utenom det vanlige i det siste? Har vi vært borti sterke kjemikalier? Er det noe vi har arvet fra far og mor? Da er det bakgrunnen for utslettet vi interesserer oss for.

Hvis vi går til en doktor med det, vil han eller hun kanskje i stedet se på utslettet som et symptom eller tegn på noe annet, noe underliggende. Kommer utslettet som et resultat av en stresset jobbsituasjon? Er utslettet et tegn på en ubalanse i kroppen og kanskje et ytre tegn på en annen sykdom? Da er det utslettet som symptom på noe annet vi er opptatt av.

Av litterære retninger som benytter slike lesebriller, kan vi trekke fram marxistisk litteraturteori, psykoanalytisk litteraturteori, nyhistorisme og feministisk litteraturteori. Disse representerer alle et syn på teksten som et resultat, eller som påvirket av noe utenfor forfatterens kontroll. Det er likevel ulike sider ved dette "ukontrollerte" de er opptatt av. Dette kan du lese mer om her.

 

Oppgaver
Relatert innhold