Fagstoff

Litterære lesebriller

Publisert: 21.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Briller

Professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, Atle Kittang, har ofte brukt bildet ”lesebriller” om måten vi kan endre lesingen vår på. Dersom det er forfatteren og hans liv vi er opptatt av, tar vi på ett sett med briller. Dersom målet vårt er å finne ut hva som gjør teksten til litterær, tar vi på andre lesebriller.

Om vi derimot leser for å finne ut hva teksten sier om forholdet mellom mann og kvinne, tar vi på et annet sett med briller. Og slik kan vi holde fram i nærmest det uendelige. Poenget med slike lesebriller er å se noe annet eller ulike sider ved teksten vi leser.

Fra programmet "lesekunst" (NRK). 

Noe av det som gjør litteratur til et så spennende forskningsobjekt, er nettopp at det kan inneholde så utrolig mye. Ved å lese en tekst flere ganger og skifte lesebriller kan vi oppdage noe nytt ved teksten.

De tre begrepene sympatisk, objektiverende og symptomal lesemåte sier oss noe om hvilken innstilling vi har til teksten når vi begynner å lese. For leseren (mottakeren) representerer de tre grunnleggende valg og samtidig tre hovedretninger i litteraturteorien.

Å være sympatisk med en tekst betyr å prøve å leve seg inn i den eller i mennesket og forfatteren som har skrevet den. Det er nettopp det som er hovedpoenget med de sympatiske lesemåtene: Som leser prøver en etter beste evne å komme fram til hva forfatteren har hatt som intensjon med det han har skrevet, eller hva han selv har ment med det.

I kommunikasjonsteorien har vi sett at en avsender ikke uten videre kan sende fra seg en mening, bare en melding. Som mottaker kan vi likevel prøve å nærme oss avsenderens tenkte mening gjennom en tilpasning og bearbeiding av vårt eget kulturfilter.

I en ideell kommunikasjonssituasjon vil vi være i stand til å tolke oss fram til den meningen avsenderen hadde som mål å sende fra seg. I det virkelige livet er det som regel ”godt nok” å komme fram til omtrent den samme meningen som avsenderen har tenkt seg.

De sympatiske lesemåtene har samme mål: Vi ønsker å forstå hva som var forfatterens  mening eller intensjon med det han skrev. En slik lesemåte legger til grunn at det finnes en objektiv tolkning av verket eller et originalt budskap som alle lesere kan komme fram til, og som kanskje også er den ”retteste” og beste tolkningen.

Den historisk-biografiske metoden er den mest kjente varianten av

Slik kan vi for eksempel se Arne Garborgs roman Fred i et klarere lys når vi vet hvilke erfaringer forfatteren selv hadde med religion. Eller kanskje forstår vi bedre hvorfor Drageløperen av Khaled Hosseini er skrevet som den er hvis vi vet noe om Hosseini selv.

En liknende teoretisk innfallsvinkel finner vi innenfor deler av den metoden vi kaller hermeneutikk, som egentlig betyr tolkningslære. Noen representanter for denne metoden mener at vi bare kan forstå et verk først når vi kjenner forfatterens personlighet og erfaringer. Dette synet ligger nær opp til det vi har sett på i kulturfiltermodellen. Gjennom å prøve å forstå avsenderens kultur (med alt dette innebærer) kan vi bedre forstå den meldingen han sender fra seg, og kanskje nærme oss meningen.

Oppgaver
Relatert innhold