Fagstoff

Sitat

Publisert: 08.09.2010 (09:29), Oppdatert: 28.05.2013 (08:30)

Sitattegn

Sitattegn markerer at du gjengir ordrett det en annen har sagt eller skrevet.

 

Du kan bruke "..." eller «...» som sitattegn.

 

Andre ord for sitattegn:

  • gåseøyne
  • hermetegn
  • anførselstegn

 

Les mer om sitattegn på nettsidene til Språkrådet.

Hva er et sitat?

Å sitere vil si å gjengi ordrett det en annen person har sagt eller skrevet.

 

  • Du kan bruke sitat når du synes at en setning eller et avsnitt fra en annen tekst sier noe viktig på en særlig treffende måte.
  • Du kan selvsagt også sitere utsagn som du ikke er enig i. Det viktigste er at du alltid gjør det klart at du siterer.
  • Når du skriver tekstanalyser eller tekstkommentarer, bør du sitere ord, setninger eller avsnitt fra teksten du skriver om.

Du må alltid kommentere sitatet slik at det også blir en del av din egen tekst.

Enkel sitatteknikk

I skriveoppgaver der du skal kommentere eller analysere én enkelt tekst, er det tilstrekkelig med den enkle formen for sitat som vi viser her.

Korte sitater

Sitater på inntil tre linjer setter du i hermetegn, og du fletter dem inn i teksten:

 

Frode Korslund påstår i innlegget sitt at "mesteparten av vår gamle litteratur er foreldet og gått ut på dato."

Hvis du skal markere at du utelater noen ord fra en setning eller fra et avsnitt, bruker du (...), som i eksemplet nedenfor:

Fagmannen Frode Korslund har valgt en humoristisk og muntlig tone i innlegget sitt. Teksten hans inneholder en del muntlige elementer, blant annet småord som "jo", "kanskje" og "vel": "Bjørnsons bondefortellinger hadde vel knapt nok passert som ukebladsføljetonger (...) og hans skuespill blir jo ikke oppført i det hele tatt." Den uhøytidelige uttrykksmåten gjør at vi lettere godtar den ganske ensidige framstillingen hans.

Lengre sitater

Sitater som er lengre enn tre linjer, skiller du ut fra brødteksten (hovedteksten) ved hjelp av ei blanklinje over og under. I tillegg bruker du innrykk. Denne typen sitat skal ikke settes i hermetegn.

I boka Skriv bedre! forklarer Eli Glomnes hvordan sjangeren styrer forventningene vi har til teksten vi skal lese:

 

Sjangrene gir oss spilleregler for hva som passer hvor. Spillereglene avgjør hva som blir et dikt og hva som blir reklame, hva som blir kåseri og hva som blir artikkel. Disse reglene forandres over tid, men de er stabile nok til at skriveren og leseren kan forstå hverandre. Sjangrene fungerer altså som en slags kontrakter for hvordan tekster skal leses.

 

Vi trenger altså sjangerkunnskap for å kunne oppfatte en tekst effektivt og slik den var tenkt. Kommunikasjon skjer aldri i et tomrom, den er knyttet til konkrete situasjoner og dermed også til sjangrer.