Fagstoff

Stilnivå

Publisert: 10.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Stil

Ordvalg, utsmykning og syntaks er med på å karakterisere stiltypen, og vi kan skille mellom tre stilnivå:

_______________________________________________________________________________

Den enkle stilen, den mellomste stilen og den høye stilen1.

Den enkle stilen er den vi finner i dagligtalen. Da bruker vi stort sett enkle ord, og vi legger ikke vekt på utsmykning. I dag brukes den enkle stilen innenfor en rekke samfunnsområder, og også i media. Den mellomste stilen blir sett på som en mellomting av den enkle stilen og den høye stilen.

Vi skal se på to taler som viser den mellomste stilen og den høye stilen: Bryllupstalene til Kronprins Haakon Magnus og Ari Behn. Bryllupstalen til Kronprins Haakon ligger nærmest den mellomste stilen, mens talen til Ari Behn har en høy stil med mye utsmykninger og der taleren gir uttrykk for sterke følelser.2 

Les Ari Behns bryllupstale

Ari Behn innleder sin tale slik:

Deres Majesteter, Deres kongelige høyheter, Stortingspresident, Kjære Märtha.
Kjære Märtha, vi møttes i drømmene våre da vi var små. La oss få fortsette med å møtes i drømmene våre. Det gjør tiden vi nå får sammen, dobbelt så lang.
Takk, kong Harald. Takk for de gode og varme ordene vi ble overrakt som niste, det gir styrke og næring til Martha og meg på den vandringen som ligger foran oss.
Kjære Sonja og Harald, Først og fremst må jeg takke dere for at dere er verdens beste foreldre. For maken til datter har jeg aldri møtt! Ja, det er tydelig nok hvem hun slekter på. Dere er to helt unike mennesker. Og da tenker jeg ikke på den rolle dere har som vårt lands kjære kongepar. Jeg tenker på den unike hjertekraften og godheten dere besitter.

 

 

Les Kronprins Haakons bryllupstale

Kronprins Haakon innleder derimot slik:

Deres Majesteter,
Deres Kongelige Høyheter,
Stortingspresident,
Kjære Mette-Marit,
Nå er vi her. Nå er vi sammen.
                                                   

Jeg vil gjerne takke deg far, Marit og Stortingspresidenten for de fine ordene dere delte med oss for litt siden.                            

Kjære Marit, Sven, Espen, Per og Kristin. Det har vært spennende å bli kjent med dere og familiene deres. Fra første stund følte jeg meg velkommen blant dere. Og selv om det ikke bare er enkelt å være familien til den som skal gifte seg med Kronprinsen, har dere aldri latt det komme i veien for vårt vennskap. Det er alltid hyggelig å besøke dere i Kristiansand med familiefest på Høyvoll, eller hos tante Sidsel og onkel Ivar, som et av de naturlige høydepunktene. Jeg føler at jeg har blitt godt kjent med dere på den relativt korte tiden vi har vært sammen, og jeg er glad for at jeg nå kan kalle dere familie.

Talene starter likt, men Ari Behn velger å uttrykke seg på en klisjéaktig og svulstig måte i kombinasjon med et metaforisk språk. Det er lite som blir sagt rett fram i talen hans, og der han kan bruke en metafor eller en omskriving, har han gjort det. Dette gir talen hans en høystil.

Da Ari Behn henvender seg til Kong Harald for å takke for talen hans, bruker han to metaforer. Først kaller han talen ”de gode varme ordene vi ble overrakt som niste”, og så sier han ”vandringen som ligger foran oss” som et bilde på livet som nå ligger foran ham og Märtha Louise. Deretter bruker han en eventyraktig og mer muntlig stil når han sier ”For maken til datter har jeg aldri møtt! Ja, det er tydelig nok hvem hun slekter på.”

Kronprins Haakons tale er mer i en mellomstil, og som vi nok vil oppleve som mer jordnær. Han omtaler kongens tale som ”de fine ordene”, og i det neste avsnittet, der han snakker til kronprinsessens familie, er det få metaforer å finne. Kanskje vil vi finne Ari Behns stilnivå kunstig, noe som kan skyldes at det meste i dag er i lavstil eller den mellomste stilen.

Måten vi velger å uttrykke oss språklig på, blir regulert av normer, på samme måte som det finnes normer og regler for hvordan vi kan oppføre oss. I retorikken brukes begrepet aptum for å si noe om hvorvidt en tale er høvelig eller passende.

Begrepet høvelighet kan brukes om interne forhold i teksten. Vi kan da se på om det er et høvelig forhold mellom innhold, stil, komposisjon og framføring. Men vi kan også se på eksterne forhold. Det dreier seg om hvorvidt talen er høvelig i forhold til avsenderen, mottakerne, saken og omstendighetene3.

Når statsministeren skal holde sin nyttårstale, er det en rekke forhold han må ta hensyn til. Dersom han framførte denne talen med et voldsomt kroppsspråk stående på en talerstol, ville det vært lite høvelig. Han må også avpasse innholdet i forhold til hva det er passende å si for en statsminister på en dag som dette, og han må for all del huske å takke de som tjenestegjør i utlandet og kongefamilien. Å utelate dette ville vært lite høvelig.

 

Oppgaver

Praktisk stoff

Relatert innhold