Fagstoff

Troper og figurer

Publisert: 03.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Poetry

Å gi teksten en estetisk utforming kan styrke teksten og dens evne til å overbevise. Fra norskfaget kjenner du til språklige virkemidler som gjentakelser, sammenligninger, metaforer og retoriske spørsmål. I retorikken kalles dette troper og figurer. Dette er måter å bruke språket på som bryter med den vanlige uttrykksmåten til ord og uttrykk.

 

 

Troper er språklige uttrykk der vi bruker et annet ord enn det som egentlig tilhører saken. Det gjør vi når vi lager en metafor, som gjerne også kalles sjefstropen. Ofte dukker det opp metaforer i berømte taler som blir stående, for eksempel da Jens Stoltenberg kalte Norges arbeid med CO2-rensing som "vår månelanding" i nyttårstalen i 2007:

 

"Vår visjon er at vi innen 7 år skal få på plass den teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser. Det blir et viktig gjennombrudd for å få ned utslippene i Norge, og når vi lykkes tror jeg verden vil følge etter.

Dette er et stort prosjekt for landet. Det er vår månelanding."

Andre kjente troper er synonym, metonymi, synekdoke og eufemisme. Du kan lese mer  og arbeide med oppgaver om disse tropene på norsksidene til NDLA:

Metafor

Metonymi

Eufemisme og dysfemisme

Noen språklige uttrykk blir etter hvert så dårlige at de går over til å bli klisjéer. Å si til en tynn mann at han er tynn som en strek, er ikke særlig originalt eller nyskapende, det er en klisjé. Når uttrykksmåter blir klisjéer, mister de også noe av virkningen sin.

Samtidig kan det være virkningsfullt å lage nye uttrykk. Da Ari Behn og prinsesse Märtha Louise skulle gifte seg i 2002, sammenlignet Ari Behn sin prinsesse med en lysfontene: ”Märtha Louise er som en lysfontene”. Media fanget raskt opp dette uttrykket, ognordmenn tok i bruk denne metaforen, men gjerne på en litt humoristisk måte. I 2009 ble det reist et kunstverk på St. Olavs plass i Oslo med tittelen ”Lysfontene”, selvsagt avduket av prinsesse Märtha Louise.

LysfontenePrinsessen og lysfontenen
Figurer bryter også som troper med den vanlige måten vi uttrykker oss på, men gjelder for lengre uttrykk, for eksempel en setning. Vi kan dele figurene inn i talefigurer og tankefigurer.

En talefigur handler om formen på en setning, for eksempel enderim, gjentakelse og allitterasjon. Dette er lydlige virkemidler som kommer fram når teksten leses høyt. Dersom det endres på ett ord, forsvinner figuren.

I de norrøne eddadiktene er alliterasjon er viktig virkemiddel, som i denne strofen fra ”Håvamål”:

Betre byrdi
du ber 'kje i bakken
enn mannavit mykje.
Med låkare niste
du legg 'kje i veg
enn ovdrykkje med øl.

Andre kjente figurer basert på gjentakelse, er anafor og epifor. I en anafor blir første leddet av et uttrykk gjentatt, mens i en epifor blir det siste leddet gjentatt.

Anafor:

Jeg kom, jeg så, jeg vant.” (Julius Cæsar)

Epifor:

”Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.” (Paulus´ første brev til Korinterne, kap. 13, vers 7)

Tankefigurer dreier seg om betydningen av et innhold i en setning eller et avsnitt. Vanlige tankefigurer er ironi og retorisk spørsmål.

Gunnar StålsettTidligere biskop Gunnar StålsettI talen biskop Gunnar Stålsett holdt under vielsen av kronprinsparet i 2001, brukte han både troper og figurer. Ekteskapet mellom kronprins Haakon Magnus og kronprinsesse Mette-Marit var omstridt hos folket på grunn av Mette-Marits fortid. Dette var noe biskopen måtte ta hensyn til i talen sin, og han brukte en metafor for å si noe om det valget disse to menneskene har gjort: ”Dere har ikke valgt den minste motstands vei.”

I en religiøs vielsestale er det naturlig at biskopen henter sitat fra Bibelen, og her kan vi finne flere eksempler på troper og figurer. For eksempel blir kjærligheten sammenlignet med døden, i et sitat fra Høysangene, kap. 8, vers 6:

"For kjærligheten er sterk som døden, lidenskapen mektig som dødsriket."

Stålsett stiller også flere retoriske spørsmål i talen sin:

”For hva er kirkens oppgave om ikke å gi mennesker livsmot og håp, hvor de enn er i verden? Hva er kirkens kall om ikke å vise en himmel over hvert menneskes liv?”

Han velger å avslutte talen sin med to utrop til henholdsvis kronprinsen og kronprinsessen:

”Kjære Haakon:

Den du har valgt, blir skjenket deg!

Kjære Mette-Marit:

Den du har valgt, blir gitt deg som gave!”

Oppgave

Finn eksempler på troper og figurer i Kong Haralds nyttårstale 2013 

Relatert innhold