Fagstoff

Tale om fortida: Å forsvare og å anklage

Publisert: 10.02.2011, Oppdatert: 11.01.2012
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Fossilet Ida

Når det gjelder situasjoner i fortida, er retorikken gjerne brukt til enten å anklage eller å forsvare. Vi kan anklage noen for å ha gjort noe, eller kanskje vi vil forsvare de handlingene vi selv har utført.

_______________________________________________________________________________

Det er særlig i rettssystemet disse formene for retorikk blir brukt. Hovedoppgaven går som regel ut på å forklare hva som skjedde og hvorfor det skjedde, for deretter enten å forsvare eller å anklage noen for dette.

Det finnes ulike måter å forsvare seg på, og i retorikken skiller vi gjerne mellom fire strategier med ulik styrke: 

StrategiForklaring

1) Å nekte for at du har gjort det du er beskyldt for.

Dersom en er beskyldt for noe en ikke har gjort, er dette selvsagt riktige valget, og dette er også den sterkeste strategien.
2) Å innrømme at du har gjort noe, men at det du har gjort ikke er ulovlig eller umoralsk.Det kan for eksempel være ulike meninger om det å laste ned musikk fra internett er tyveri, eller om det bare er snakk om å benytte seg av et tilbud som ligger åpent.
3) Å innrømme at du har gjort noe galt, men at det ligger formildende omstendigheter til grunn.Dersom noen for eksempel har truet deg til å stjele, kan dette være formildende.
4) Å innrømme at du har gjort noe galt, ta på deg alt ansvar og be om nåde.Dette er den svakeste strategien, og er ofte siste utvei.

 

Dersom en skal kunne anklage noen for å ha gjort noe ulovlig eller umoralsk, må en kunne imøtegå de tre øverste/sterkeste strategiene. En må både kunne argumentere for at vedkommende har gjort det han er anklaget for, at denne gjerningen er ulovlig eller umoralsk, og at han er fullt og helt ansvarlig for det han har gjort.