Fagstoff

Logos: Argumentasjon

Publisert: 15.02.2011, Oppdatert: 11.03.2015
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Argument

For at en tekst skal være god, er det ikke nok med etos og patos. Logos må også være holdbar. Når vi blir overbevist av en tekst på grunn av innholdet, er det logos som har vært inne i bildet.

Da er det særlig to momenter som kan overbevise oss: beskrivelsene og argumentasjonen. For det første må vi beskrive verden på en slik måte at mottakerne kjenner seg igjen. For det andre må de argumentene vi underbygger påstandene våre med, framstå som sanne eller sannsynlige (Bakken 2009:44). Vi skal se på et konkret eksempel på argumentasjon før vi går nærmere inn på argumentasjonsmåter.

Programserien "Hjernevask" og argumentasjon

HjerneHjerne Våren 2010 gikk programmet "Hjernevask" på NRK1, ledet av Harald Eia. Dette ble et omdiskutert program av flere årsaker, og vi skal se på "Hjernevask" i et retorisk perspektiv. Programlederen Harald Eia kjenner vi først og fremst som komiker fra en rekke program på NRK, men Eia har også en akademisk utdannelse fordi han har hovedfag i sosiologi.

Harald Eia lytter, Camilla Stoltenberg gestikulerer.Harald Eia diskuterer med Camilla Stoltenberg I innledningen til programmet "Hjernevask" ser vi at Harald Eia går rundt og intervjuer tilfeldige mennesker på gata. Nesten ingen vil svare, de ler når de ser Eia, og sannsynligvis tenker de at nå skal Eia ha oss til å svare på dumme spørsmål slik at det kan bli brukt i et nytt humorprogram han skal lage. 

Dette handler om Harald Eias etos. Han har stor troverdighet som komiker, men hans etos knyttet til et seriøst og mer faglig program, er ikke særlig stor. Vi forbinder Eia i hovedsak med humor og ironi.

Retorikkprofessoren Jens Elmelund Kjeldsen tar for seg det første programmet i serien "Hjernevask".Tema for programmet var hvorvidt kjønnsforskjeller skyldes arv eller miljø, og i programmet intervjuer Eia både kjønnsforskere (sosiologer) og biologer. Episoden heter "Likestillingsparadokset", og du kan se hele programmet på YouTube (39 min.)

Vi skal ikke her ta stilling til argumentene og selve saken, ei heller hvordan programmet er klippet. Vi skal se på hvorfor enkelte i dette programmet rett og slett blir framstilt som ”dumme”, slik professoren beskriver Hjernevask: Hvorfor fremstår Lorentzen og Egeland dumme?

Retorikkforskeren peker på at argumentasjonen som kjønnsforskerne Jørgen Lorentzen og Cathrine Egeland framsetter, gjør at de framstår som dumme, sett i forhold til biologene. Det forklarer han med hvordan biologene og kjønnsforskerne argumenterer:

”Forskerne som mener at biologien er viktig for å forklare hvorfor gutter og menn oppfører seg på noen måter og jenter og kvinner på andre, fremførte hovedsakelig argumentasjon for deres sak (det vi i retorikken kaller probatio). Med eksperimenter og statistikk fikk de forklare hvorfor biologien spiller en rolle. De gav påstander om saken og støttet disse påstander med gode grunner” (Kjeldsen 2010).

Kjønnsforskerne Jørgen Lorentzen og Cathrine Egeland gjorde derimot ikke dette, noe som kommer fram i utdraget fra denne samtalen mellom Eia og Egeland . Egeland svarer ved å avvise motstanderens synspunkter istedenfor å begrunne sin mening. Hun bygger ikke opp om sin egen sak, logos blir dårlig og hennes etos blir svekket. Kjeldsen (2010) beskriver dette slik:

”Vi overbevises ikke bare av argumenter, men også av karakteren til dem som fremfører argumentene. Det påvirker hvordan vi oppfatter argumentasjonen. Vi har vanligvis et mer positivt bilde av den som kommer med saklige argumenter, enn av den som mest kritiserer motstanderen.”

Relatert innhold

Kjernestoff