Fagstoff

Sjanger og skrivemåte

Publisert: 10.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Skriving

Sjangeren legger føringer for både setningslengde og skrivemåte. I en sakprosatekst som en nyhetsartikkel eller en lærebok forventer vi at setningene er korrekt bygget opp og at formuleringene er presise. Det er sjelden vi finner variasjon i setningslengde som et virkemiddel, og dermed vil setningene ofte ha omtrent lik lengde. Skriver du et blogginnlegg, kan du forholde deg friere når det gjelder dette, og i tillegg ta i bruk virkemidler som emotikoner og tre prikker.

Nedenfor finner du eksempler på utdrag fra fire sakprosatekster: lærebok, leksikonartikkel, nyhetsnotis og blogginnlegg. Hva kan du si om skrivemåten i disse utdragene?

Eksempel 1: Lærebok (fra Grip teksten. Norsk Vg1, (2009: 53))

"Ordet episk kommer at det greske ordet epos, som nettopp betyr fortelling, og det er vanlig å definere en episk tekst som en tekst med handling. Den episke skjønnlitteraturen har i våre dager to dominerende sjangrer: romanen og novellen. Romanen er en lengre oppdiktet fortelling på prosa."

Eksempel 2: Leksikonartikkel (fra Wikipedia )

"Kongeriket Noreg (bokmål Kongeriket Norge; nordsamisk Norgga gonagasriika, lulesamisk Vuona gånågisrijkka, sørsamisk Nøørjen gånkarijhke) er eit nordisk land vest på den skandinaviske halvøya. Til lands grenser Noreg mot Sverige i aust, Finland og Russland i nordaust, og til havs mot Danmark i sør og Storbritannia i sørvest. Noreg er langt og smalt, og kysten strekkjer seg langsmed Nordatlanteren med havområda Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet."

Eksempel 3: Nyhetsnotis (fra Aftenposten)

"Mandag var det ti år siden det ble forbudt å bruke håndholdt mobiltelefon mens man kjører. I løpet av årene har bøtene økt fra 600 til 1300 kroner, uten at det ser ut til å avskrekke sjåførene. Antall som blir tatt øker nemlig. Fra 2008 til 2009 økte antallet med over 4000 på landsbasis, viser tall fra Statens innkrevingssentral."

Eksempel 4: Blogginnlegg (fra Crazy Cool i salg no!!!)

"No ha eg endelig slept min andre singel fra det nye albument, "Crazy Cool", og eg e kjempespent på korleis de vil ta imot den. Mi ha ha jobba hardt i studio, og da e det ekstremt godt å få slike tilbakemeldinga som vi fekk av Stein Østbø i VG; "Crazy Cool " er en oppstemt gladlåt med iørefallende refreng som nesten gir en liten ABBA-følelse- et skamløst kommersielt, men velsmakende sukkertøy."Crazy Cool" er nok eg lite karrierehøydepunkt så langt". Hurra- og tusen takk!! :)              Men aller mest e eg spent på kå de syns!! :)"

I skjønnlitteratur er setningslengden et grammatisk element som kan være en del av tekstens estetiske uttrykk. En forfatter vil gjerne utvikle sin stil, sin måte å skrive på. Dette kan vi forsøke å forklare grammatisk.

Erlend LoeErlend Loe.  

 

En setning kan mangle et eller flere ledd eller bare bestå av bare ett ord. Det har vi tidligere kalt setningsfragment, og det kalles gjerne også ellipser. Vi ser eksempler på dette i utdraget fra Erlend Loes L. Her veksler forfatteren mellom korte hovedsetninger og setningsfragment. 

 

”Jeg har det bra. I Norge.                                                     Jeg har det jeg trenger og vel så det. Det er ingen ytre krefter som truer meg. Renta går litt opp og ned, men jeg føler ikke at det angår meg. Jeg har ikke lån. Jeg er ikke etablert. Ikke på den måten. Jeg leier en leilighet i hovedstaden. Billig og bra. Her om dagen så jeg på nyhetene at aksjekursene på noen timer hadde falt mer enn på mange år. I Norge og i resten av verden. Jeg kunne se at børsmeglerne svettet under armene. De lå over pultene sine og var fortvilte. De syntes alt var trist og leit. Nyhetsoppleseren sa det hadde vært en svart dag. Jeg merket ikke noe til det. Jeg svettet ikke mer enn vanlig. For meg hadde dagen vært helt fin. En fin dag.”

 

                                                                                 (Fra L av Erlend Loe)

 

En slik skrivemåte kan gjøre teksten oppstykket å lese. I kombinasjon med at mange av setningene starter med det personlige pronomenet ”Jeg”, får språket et naivt og barnlig preg. Samtidig er dette en kunstnerisk utforming av språket som setter leseren inn i en viss stemning. Denne må ses i sammenheng med jeg-personen og tematikken i resten av romanen.

Karl Ove KnausgårdKarl Ove Knausgård.   

 

En forfatter som har en skrivemåte som står i klar kontrast til Erlend Loe, er Karl Ove Knausgård.  Han setter gjerne mange setninger sammen til lange perioder. Perioden kan ha en overordnet setning, men innad kan vi finne innskutte setninger og setningsfragment adskilt av komma. Det kan med andre ord være langt mellom begynnelsen og slutten på hovedsetningen, og innad i en periode kan vi finne mange skildringer og tankesprang. Nedenfor ser du et eksempel på dette fra Min kamp 1 der fortelleren skildrer sine tanker når datteren får raserianfall om natten.

”I virkeligheten, når det virkelig gjelder, og hun står der foran meg, så tidlig på morgenen at gatene utenfor ligger stille og ikke en lyd er å høre i huset, strålende av glede over å ta fatt på en ny dag, og jeg med en viljeanspenning kommer meg på bena, får på meg klærne fra igår og følger henne inn på kjøkkenet, hvor den forjettede surmelken med blåbærsmak og den sukkerfrie müslien venter henne, er det ikke ømhet jeg føler, og om hun da går over grensene mine, gjennom for eksempel å mase og mase på en film, eller ved å forsøke å komme seg inn på rommet hvor John sover, kort sagt, hver gang hun ikke tar et nei for et nei, men drar det ut i det uendelige, hender det ikke sjelden at irritasjonen går over i sinne, og når jeg da snakker hardt til henne, og tårene hennes kommer, og hun bøyer hodet ned og snur seg bort med sammensunkede skuldre, tenker jeg at det er til pass for henne”.

 

                                                 (Fra Min kamp 1 av Karl Ove Knausgård)
 
Relatert innhold