Fagstoff

Emnenivå: Å strukturere informasjonen

Publisert: 02.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Ordsky. Foto.  

Den måten vi plasserer informasjonen på i en tekst, er ikke tilfeldig. De to ytringene nedenfor har samme betydning, men navnet vi velger å plassere først, avhenger av hvem vi snakker om:

Per og Lise sender meldinger til hverandre.

Lise og Per sender meldinger til hverandre.

Først i setningen, foran det finitte verbet (det verbet som står i presens eller preteritum), vil vi plassere det vi vil si noe som. Denne plassen kaller vi temaplassen, eller bare tema. Resten av setningen vil inneholde informasjon om temaet. Ved å holde fast på temaplassen som det viktige vi vil si noe om, skaper vi struktur i informasjonen.

Knut HamsunKnut Hamsun

Tema

I en artikkel fra Wikipedia om forfatteren Knut Hamsun ser vi hvordan temaplassen gjentas. Tema er uthevet i dette utdraget av artikkelen:

"Knut Hamsun (født 4. august 1859 i Vågå som Knud Pedersen, død 19. februar 1952 på Nørholm) var en norsk forfatter. Han regnes som en av det 20. århundres mest innflytelsesrike litterære stilister, og står for mange som opphavet til den moderne roman. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1920. Hamsuns forfatterskap strekker seg over mer enn 70 år og viser variasjon med hensyn til tema, ståsted og miljø. Han utga mer enn 20 romaner, diktsamlingen Det vilde kor, noveller, noen lite spilte skuespill, en reiseskildring og noen essay og debattartikler i dagspressen."

Teksten om Hamsun kan virke noe statisk i og med at alle setninger starter med ”han”. Det er en stadig gjentakelse av tema først i setningen, det vi kan kalle temagjentakelse. Når vi skriver, vil vi veksle mellom temagjentakelse og temautvikling. Da lar vi den nye informasjonen danne utgangspunkt for tema i den neste setningen. Det vanlige er å variere mellom temagjentakelse og temautvikling.

Emner

En tekst består som oftest av ulike emner. Disse er igjen bygd opp av delemner, som igjen består av enkeltytringer (1:234. I en skriftlig tekst kommer de ulike emnenivåene til uttrykk gjennom hovedoverskrift, underoverskrifter, avsnitt og ytringer. Det gjør at teksten som helhet vil henge sammen, og overskriftene gir oss signaler om hvordan vi skal lese teksten.

I noen tekster er det viktig at emnene henger sammen, mens i andre tekster kan det være naturlig å gjøre brudd. For eksempel kan vi være friere når det gjelder sammenheng mellom emner i et personlig brev enn i en fagartikkel. Slik kan sjangeren ha betydning for tekstens struktur.

Vi kan definere et emne slik: ”Et emne er et sett med verbaliserte hendelser som er internt strukturert”2:235. En tekst vil gjerne ha et overordnet emne som resten av teksten ordner seg etter, og et emne vil gjerne være en fortsettelse av det foregående. For at skiftet fra et emne til et annet ikke skal bli for brått, lager vi gjerne overganger, både når vi skriver og når vi snakker.

Emnet for en tekst kan være personorientert eller situasjonsorientert. Det kan være knyttet til en persons privathistorie, eller det være kjennskap til allmenn informasjon som vær, kultur, politikk, historie, geografi osv.

Emnet for teksten om Ingerid Stenvold  er personorientert; det dreier seg om Stenvolds karriere. Overskriften og ingressen gir mening i forhold til tekstens overordnede emne og delemnene. Ser vi derimot på underoverskriftene ”Familietid”, ”Mer alvor” og ”Svært nysgjerrig”, er de forholdsvis generelle. De signaliserer at teksten handler om noe personlig, men vi må lese teksten i sin helhet for at underoverskriftene skal gi oss mening. Vi kan likevel konkludere med at artikkelen om Ingerid Stenvold er koherent, den har sammenheng.

Struktur og sammenheng

Det er ikke alltid overskriften henger sammen med innholdet i teksten. I nyhetsartikkelen "Petter får mamma til å kjøpe julegavene" innledes teksten med at skiløperen Petter Northug får moren til å kjøpe julegaver, og vi forventer at emnet for teksten er personorientert.

Teksten har underoverskriftene ”Krysser fingrene”, ”Liker ikke kjøpesenter”, ”Rønning nest best” og ”Nytt sterkt Bjørgen-løp”. I den tredje og fjerde overskriften blir vi presentert for to nye referenter, Rønning og Bjørgen-løp. Deretter ser vi at teksten endrer emne og blir mer situasjonsorientert:

”Uansett, i helga ga han en fenomenal førjulsgave til langrennsinteresserte nordmenn. Seier på sprinten i går og ny triumf på tremila i dag gjør ham til favoritt på samtlige OL-distanser.”

Resten av teksten handler om resultatene til norske langrennsløpere i verdenscupen. Det har lite sammenheng med teksten overskrift og det vi i utgangspunktet forventet var emnet for denne artikkelen.

I en muntlig tekst, som i for eksempel en samtale, vil vi også finne en struktur. En samtale er likevel mindre forutsigbar i emneutviklingen fordi den blir til i samspillet mellom samtalepartnerne. Emnevalget styres av de som snakker sammen, og hvordan de kommuniserer og forhandler seg imellom. Hvis en av deltakerne foreslår et emne, men respons uteblir fra de andre deltakerne, vil man gjerne gå over til å snakke om noe annet.

Vi kan innlede en samtale ved å stille et åpent spørsmål som ”Hvordan går det med deg?”, eller ved å stille et mer lukket spørsmål som ”Hvordan gikk det på eksamen i går?”. Dermed blir det opp til den man snakker med hvordan samtalen vil utvikle seg. Svaret samtalepartneren gir, vil legge føringer for samtalen.

I eksempel A og B er dette vist ved hvordan vi svarer. Hvorvidt man velger å stille et spørsmål tilbake eller ikke, kan ha betydning for om samtalen i det hele tatt vil fortsette og hva man vil snakke mer om.

Eksempel A:

Per: Hvordan går det med deg?

Lise: Jo, bare bra.

 

Eksempel B:

 

Per: Hvordan går det med deg?

Lise: Jo, bare bra. Jeg er ferdig med eksamen og har fått ferie. Du da?

 

For å markere at vi går fra et emne til et annet kan vi benytte oss av diskursmarkører. I talespråket er vanlige diskursmarkører for å markere overgangen fra et emne til et annet for eksempel forresten, uansett, i alle fall, for øvrig og nei. I en skriftlig tekst vil vi heller benytte oss av mer eksplisitte diskursmarkører som for det første, for det andre, endelig, for å konkludere, osv.3:241.

I skjønnlitterære tekster kan vi forholde oss friere både til titler, emner og måten å strukturere informasjon på. Tittelen på en novelle, en sang eller en film kan gi oss hint om hva teksten handler om, men trenger ikke gjøre det. Romaner kan skrives uten kapitler, overskrifter og avsnitt, slik Erlend Loe gjør det i romanen Fakta om Finland. Å lese en fagbok uten kapitler, overskrifter og avsnitt vil derimot fortone seg ganske annerledes. Det er heller ikke sikkert at vi forstår tittelen på en roman, en plate eller en film før vi har lest teksten, hørt platen eller sett filmen.

Oppgaver

Skriv om teksten om Hamsun ved å bruke mer temautvikling og mindre temagjentakelse 

 

 

Hvordan kan samtalene i eksempel A og B utvikle seg? Diskuter ulike fortsettelser og virkningen av å stille et spørsmål tilbake.

 

 

Undersøk tittelen på romaner, noveller, sanger, filmer osv. Hva forstår du av tittelen avhengig av om du kjenner teksten eller ikke?

 

Relatert innhold

Kjernestoff