Fagstoff

Ordnivå: Tekstreferenter og referentkoblinger

Publisert: 11.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Tavla

I en kommunikasjonssituasjon vil vi ofte referere til personer og ting som ikke nødvendigvis er til stede. Da må vi kjenne til disse referentene for å forstå teksten.

På norsk innfører vi vanligvis først kjent informasjon, deretter ukjent informasjon. Vi setter substantivet i ubestemt form for å vise at det er ukjent informasjon, og bestemt form når vi tenker at informasjonen er kjent.

Når tekstreferenten er kjent for oss, kan vi også innføre pronomen. Dette ser vi i tydelig i innledningen til romanen Sjur Gabriel av Amalie Skram. I tekstutdraget nedenfor innføres referenten "en bondeman" i ubestemt form for å markere at dette er ukjent informasjon for leseren. Men like etter omtales denne referenten med egennavnet "Sjur Gabriel" og deretter pronomenet "han". Dermed er ikke denne referenten lenger ukjent informasjon. 

”I Hellen en halv mil nordenfor Bergen, regnet efter gammeldags lengdemål, levde for omtrent 60 år siden en bondeman ved navn Sjur Gabriel. Gården han eide var så ussel å se til, at den nesten lignet en utmark, og huset han bodde i ikke større enn en plasthytte.”1 

Vi kan bli kjent med tekstreferenter ved at de presenteres i teksten, men de kan også være kjente for oss på forhånd fordi vi tilhører et kulturelt fellesskap (Svennevig 2008:218). For å belyse dette skal vi bruke en nyhetsartikkel fra NRK.no som eksempel. Teksten handler om programleder Ingerid Stenvold i NRK og den kritikken hun ble utsatt for i forbindelse med at hun søkte om å få benytte sin dialekt som nyhetsanker i Dagsrevyen.

Artikkelen har tittelen "Drømte aldri om å jobbe med tv". I ingressen presenteres navn og alder på hvem teksten handler om: ”Men nå er Ingerid Stenvold (32) klar som nyhetsanker for Dagsrevyen”. Her innføres referenten i bestemt form som et egennavn, og det tas for gitt at leserne kjenner til Ingerid Stenvold.

Ingerid Stenvold i nyhetene.  

Artikkelen har også et bilde av Stenvold, og har man sett på NRK, vil man kjenne igjen Stenvolds ansikt fra både Lydverket, Sommeråpent og Sporten, og nå også Dagsreyen. Slik blir Ingerid Stenvold en kjent referent for nordmenn som har fulgt med i media de siste årene.

Når en referent er innført, kan vi videre i teksten vise tilbake til referenten og skape en tematisk sammenheng. Vi har likevel behov for å omtale referenten på ulike måter. Dersom vi kun omtaler referenten med det samme ordet, blir teksten lite spennende å lese. Ved hjelp av synonymer, antonymer, over- eller underbegrep, kan vi lage referentkoblinger.

Synonymer er uttrykk med samme betydning, som hund og bikkje. Antonymer er to uttrykk som står i kontrast til hverandre, som tynn og tykk, liten og stor. Vi kan også bruke over- og underbegrep, som vist her med utgangspunkt i ordet ”bær”:

modell ordnivåOrd kan grupperes.

I artikkelen om Ingerid Stenvold blir hun referert til på ulike måter. Først innføres hun med fullt navn og alder: Ingerid Stenvold (32). Deretter er hun ”programleder” og ”tidligere langrennsløper”, videre er hun ”NRK-stjerna”, ”Stenvold”, og ”den spreke kjæresten”. Slik skapes det en lengre referentkjede med Ingrid Stenvold som utgangspunkt. 

I det andre avsnittet blir det vist til en sak som har skapt overskrifter. Først i avsnittet vises Stenvold til som ”NRK-stjerna”, deretter følger substantivfrasen ”store overskrifter” i ubestemt form:

”NRK-stjerna skapte store overskrifter rett før jul, på grunn av den språklige spesialtillatelsen som gir henne lov til å snakke dialekt i Dagsrevyen. Språkprofessor Finn-Erik Vinje uttalte blant annet at han mener det er «helt vanvittig» og oppsiktsvekkende at Stenvold skal presentere nyhetene på Målselv-dialekt.”

Referansen ”store overskrifter” er ny informasjon. Dette må forklares hvis det skal gi mening. I neste setning forklares denne referansen i bestemt form som ”den språklige spesialtillatelsen som gir henne lov til å snakke dialekt i Dagsrevyen”. Dermed gir referansen oss mening, og saken om Stenvolds dialektbruk blir forklart grundigere.

Oppgave

Ordnivå 

En annen referentkjede gjennom teksten er Stenvolds interesse for å gå på ski. ”Vi skal gå masse på ski” er den første setningen i teksten. Deretter får vi høre om ”familien Stenvolds klassiske skitur hjemme i Finnfjordbotn”.  I jula skal hun konsentrere seg ”fullt og helt om familiens langrennsturer”. I avslutningen kan vi også lese om ski og snø fordi Stenvold og kjæresten skal til Davos på nyttårsaften: ”Der er vi garantert snø og herlige skiforhold. Det blir nydelig.”

Oppgaver

Praktisk stoff

Relatert innhold

Kjernestoff