Fagstoff

Tekstlingvistikk: Hvordan blir en tekst en tekst?

Publisert: 09.02.2011, Oppdatert: 01.12.2015
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Magnetbokstaver

Studiet av teksten som struktur kalles tekstlingvistikk, og tekstlingvistikken kan gi oss et innblikk i hvordan en tekst får sammenheng og mening på tvers av sjangre. Den gir oss også et redskap til å forstå og forklare når vi oppfatter at en tekst har eller ikke har sammenheng, og når den gir eller ikke gir oss mening.

Å lage en fullstendig oversikt for hvordan en tekst er bygget opp er egentlig umulig. En tekst er ikke en statisk størrelse, og sjangeren kan være avgjørende for tekstens oppbygning. Skjønnlitterære sjangre står gjerne friere når det gjelder oppbygning og struktur enn sakprosasjangre, i alle fall til en viss grad. 

Et kjennetegn ved en tekst er at den har sammenheng. Når vi leser en tekst eller snakker sammen, vil vi automatisk søke etter mening. I en skriftlig tekst vil de ulike delene  –  ord, setninger og avsnitt –  settes sammen på en slik måte at de utgjør en helhet og gir mottakeren mening. I en muntlig tekst, som en samtale, vil vi bruke ulike signaler for å markere hvilke ytringer som hører sammen, og når vi går fra et emne til et annet.

Vi forventer altså at en tekst har sammenheng, både innad i teksten og i forhold til konteksten. Dette kalles koherens, som betyr sammenheng eller forbindelse. Men hvordan oppstår denne sammenhengen?

Når vi skriver en tekst eller snakker sammen, gjentar vi ord og begreper, og binder sammen setninger. Dette kalles i tekstlingvistikken for tekstreferenter, referentkoblinger og setningskoblinger. Samlebegrepet for disse er kohesjonsmekanismer, og dette vil bli forklart på de neste sidene.

Både koherens og kohesjonsmekanismer dreier seg om sammenheng: En tekst får sammenheng eller koherens gjennom tekstbinding eller kohesjonsmekanismer. Vi kan si at vi bruker virkemidler for å få fram hvilke deler av en tekst som henger sammen, og hva som er forholdet mellom dem. Vi skal se på muntlige og skriftlige tekster i tre nivå: ord, setning og emne.