Fagstoff

Sjanger

Publisert: 11.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Grafitti og utsmykning

På KK1 kunne du lese at en sjanger er en norm eller et sett med retningslinjer for hvordan en bestemt tekst skal utformes, og til en viss grad hva den skal inneholde.

Sjangeren  er med på å strukturere virkeligheten som teksten eksisterer i, og den sier noe om virkeligheten vi skal stille oss inn på. Sjangeren gir avsenderen retningslinjer for hvordan en tekst skal utformes, og den gir mottakeren hint om hvordan teksten skal leses.

Langt tilbake i historien har menneskene hatt behov for å dele inn tekster på ulike måter for å strukturere virkeligheten. Tekstens sjanger gir informasjon både om hvordan den skal skrives, og hvordan den skal leses. En sjanger er likevel ikke en statisk størrelse, den er i stadig forandring og skapes i en kultur. Vi finner ulike sjangre i ulike kulturer, og vår måte å dele inn tekster på i for eksempel skjønnlitteratur og sakprosa er ikke en universell inndeling. Dette kan du lese mer om her.

Sjangre kan endre seg over tid, nye sjangre kan vokse fram, og eldre sjangre kan mer eller mindre forsvinne. For 20 år siden var det ingen som kjente til sjangeren ”tekstmelding”, mens sjangeren ”personlig brev” er mindre vanlig i dag.

Å bestemme sjangeren til en tekst er viktig. For å tolke en tekst er det avgjørende at vi vet hvilken sjanger vi har med å gjøre. Vi må kunne identifisere teksten slik at vi vet hvilken kommunikativ aktivitet vi skal forholde oss til.

Begrepet sjanger kommer fra det franske ordet genre, som betyr art eller slekt. I dette ligger det å finne et slektskap, at noe eller noen er i familie med hverandre. For menneske- og dyrearten bruker vi biologi for å avgjøre slekt, men det gir lite mening å snakke om biologisk slektskap mellom tekster.

Hva er det da som gjør at vi kan si at en tekst tilhører en sjanger? Hvordan kan noen tekster være i slekt med hverandre, mens andre ikke er det? Hvordan har sjangerinndelingen vi i dag benytter utviklet seg, og er det gitt at den er riktig?

Tradisjonelt sett har sjangerbegrepet vært brukt til skriftlige tekster, men i dag er det vanlig å bruke et mye videre sjangerbegrep: ”Ulike kommunikative aktivitetstyper gir seg altså utslag i ulike sjangere. Sjangerbegrepet er tradisjonelt knyttet til skriftlig framstilling, men vi skal utvide det til alle former for språklig samhandling (jf. Bakhtin 1998). Alle standardiserte kommunikative aktiviteter har et sett med sjangerkonvensjoner, som skaper ressurser og begrensninger for deltakerne”1:247.

En sjanger ligger som en ramme med muligheter og begrensninger, og språkhandlingene vi benytter vil bekrefte sjangeren. En nyhetsartikkel må fortelle om det som har skjedd; den må inneholde påstander. Dersom den ikke gjør det, blir det ingen nyhetsartikkel. I en anmeldelse må det finnes en vurdering av produktet, ellers blir det ingen anmeldelse. Vi har ikke total frihet for hvordan vi velger å uttrykke oss, og som mottakere av en ytring møter vi den med forventninger om en sjanger2:248.

Sjangrene er viktige for oss fordi de skaper system og orden i tekstmangfoldet, men sjangerbegrepet har også blitt sett på som en ”tvangstrøye”. Er sjangeren med på å styre for mye? Gjør den at vi leser tekster på en bestemt måte og utelukker tolkninger? Gjør den at vi overser tekster som ikke kan sjangerplasseres fordi vi får problem med å forholde oss til dem?

Høsten 2009 ga forfatteren Karl Ove Knausgård ut romanen Min kamp 1, som er det første bindet i en romanserie på seks bøker. Bøkene er utgitt som romaner, men har skapt debatt fordi Knausgård bruker autentiske navn på personer i romanene, og hovedpersonen i romanen har navnet Karl Ove Knausgård. Spørsmålet er om vi skal lese disse bøkene som fiksjon når vi vet at forfatteren for eksempel har uttalt at han hadde tillatelse fra kona til å skrive om dette. Dette forholdet mellom fiksjon og virkelighet kan du lese mer om her.

Knausgård om private sfærer - og å bryte med dem. Fra  "Bokprogrammet" (NRK, 2009) med programleder Hans Olav Brenner. 

Relatert innhold