Fagstoff

Tekstkultur

Publisert: 10.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Barn og eventyr

Tenk gjennom hvilke tekster du har skapt de siste ukene. Hva slags tekster er det, og hvorfor er de skapt? Hvilke sammenhenger inngår de i, og hvilke krav har du måttet følge da du skrev disse tekstene?

Da du begynte på skolen som 6-åring, kjente du til sjangre som eventyr, fortelling, sanger, rim og regler selv om selve begrepet sjanger var ukjent for deg. Sjangre som artikkel, kåseri, rapport og essay var derimot ukjente for deg, men i det du er i ferd med å gå ut av videregående skole, er dette sjangre du kjenner til.

I løpet av 13 år på skolen har du sakte, men sikkert blitt innført i skolens tekstkultur. Det er ikke et tilfeldig utvalg tekster du har måttet lære om, det er tekster som tilhører tekstkulturer som skal forberede deg på videre studie- og yrkesliv. Når du lærer å skrive rapporter i naturfag, blir du innført i naturvitenskapens tekstkultur. Når du lærer å skrive artikkel og essay i norsk, blir du innført i sjangre du vil møte som student og i arbeidslivet. 

Slik blir vi som lesende og skrivende mennesker del av et stort tekstfellesskap. Det å ha god lese- og skrivekompetanse betyr at du mestrer å skape bestemte typer tekster til bestemte situasjoner. Du kjenner til tekstnormer og sjangre, og du vet hvordan du forholder deg til ulike tekstkulturer i det norske samfunnet. 

Professor Johan Tønneson. Foto.Professor Johan Tønnesson.     

 

Professor i sakprosa, Johan Tønnesson, skriver at en tekstkultur er ”en gruppe mennesker som samhandler gjennom tekster ut fra et noenlunde felles normsystem”1:58. En tekst må altså ses i sammenheng med konteksten den inngår i, men også tekstkulturen den er skrevet i, fordi tekstkulturen er med på å legge visse føringer for teksten.

Vi kan si at en tekstkultur er det sosiale livet en tekst inngår i. En tekst lever sitt sosiale liv i samspill med andre tekster, og en tekst blir til i møte med andre tekster. Begrepet tekstkultur er altså ikke et statisk begrep.

I samfunnet er det en rekke kulturer der tekster er viktige, som kirken, kommunen, staten, det internasjonale samfunnet, medisinen, politikken, kunsten, vitenskapen osv. Der vi finner en kultur der det skapes tekst, vil det oppstå en tekstkultur. 

Foreninger og organisasjoner har sin tekstkultur. Dersom du sitter i styret i en forening, for eksempel en politisk ungdomsgruppe, turistforeningen eller håndballklubben, vil du ha kjennskap til tekstkulturen som styrer denne foreningen. Det kan være møteinnkallinger, beretninger, regnskap, budsjett og årsmøte. Foreningen må produsere ulike sakprosatekster for kommunen, fylket og nasjonen2:61. 

Vi må også betrakte en tekstkultur i et historisk perspektiv. Norskfaget har tradisjonelt sett vært faget som skal ivareta norsk språk og litteratur. I Kunnskapsløftet, den læreplanen du i dag følger, er sammensatte tekster blitt et eget hovedområde. Dette er nytt i norskfagets sammenheng. Det betyr ikke at man tidligere ikke arbeidet med sammensatte tekster, men det markerer at slike tekster har fått økt fokus og at norskfagets tekstkultur er i endring.

På KK1 lærte du om det beskrivende og det dynamiske kulturbegrepet. I forståelsen av en tekstkultur kan det være nyttig å anvende begge disse begrepene. Ved å bruke det beskrivende kulturbegrepet kan vi gi en beskrivelse av en tekstkultur. For eksempel kan vi bruke et beskrivende kulturbegrep på bloggsjangeren. Da kan vi si at denne tekstkulturen har kjennetegn som at blogg er en typisk sjanger for jenter i alderen 13-18 år som blogger om hår, klær og sminke i en muntlig stil med mye bruk av emotikoner. 

Samtidig vet vi at det finnes blogger innenfor en rekke emner, alt fra mødreblogger, rosablogger, matblogger, forfatterblogger, treningsblogger og akademiske blogger til lærerblogger. Ved å bruke et dynamisk kulturbegrep kan vi se på hvordan denne tekstkulturen har utviklet seg, og hvordan den er i stadig endring. 

Bloggerne har etablert sine tekstnormer som i dag danner grunnlaget for sjangeren blogg. Den kjennetegnes av å være personlig og ekspressiv fordi bloggeren skriver med ønske om å formidle et budskap. Innlegg publiseres i omvendt kronologisk rekkefølge slik at det nyeste innlegget er plassert først, og et innlegg kan inneholde skriftlig tekst, pekere, bilder og videoer. En blogg er også toveiskommunikasjon. Bloggeren er dialog med leserne ved at de kan kommentere innlegg, og det ligger en forventning om at bloggeren svarer på disse. Det er også kutyme med en bloggroll med pekere til andre blogger. 

Oppgave

Tekstkultur 

Oppgaver

Praktisk stoff

Relatert innhold