Fagstoff

Mottakerside

Publisert: 08.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

 

På mottakersiden blir dataen behandlet og dekodet slik at forskeren eller eksperimenteieren kan få presentert de målingene som ble gjort i nyttelasten. Sendereffekten i satellitter, forskningsraketter og ballonger er vanligvis lav, og det er ofte umulig å bruke retningsvirkende senderantenner. Derfor er mottakersystemet på bakken avhengig av antenner med høy forsterkning. Høy forsterkning vil innebære smal åpningsvinkel og behov for system for automatisk følging. Støy produsert i systemet er en uønsket og begrensende faktor. Derfor brukes alltid lavstøyforsterkere (LNA) plassert nært mottakerantennen. For raketter og satellitter brukes som regel sirkulært polariserte radiobølger. Med sirkulært polarisert sender og mottakerside vil en motta samme signalstyrke uavhengig av raketten eller satellittens orientering i forhold til mottakerantenna. Ved ASC har alle antennesystemer polarisasjonsdiversitet, noe som innebærer at mottakersystemet tar i mot både venstredreid og høyredreid sirkulær polarisering.

Selve radiomottakeren tar inn det forsterkede signalet fra mottakerantennen og demodulerer signalet. Det vil si at en ut i fra mottakeren får en noe forvrengt versjon av hvordan signalet var i nyttelasten før modelleringen. En bitsynkronisator brukes derfor for å reprodusere signalet slik at det blir lesbart av en sanntidsdatamaskin. Til slutt blir signalet dekodet av datamaskinen slik at de ulike sensormålingene kan gjengis som tall eller grafer.
 Mottak og behandling av frekvensmodulerte data fra rakett. Mottak av data
Opphavsmann: Narom

Datalagring er en viktig del av telemetrisystemet. Data blir ofte lagret på ulike steder i signalbehandlingsprosessen og på ulike lagringsmedia. Lagring på magnetbånd er fortsatt utbredt, men trenden er at man går over til digitale lagringsmedia som magnetplate (harddisk) og halvlederminne. Dette er først og fremst på grunn av økende krav til båndbredde, altså stigende bitfrekvens på telemetrilinken fra forskerraketter.