Fagstoff

Omsorg for skolebarna

Publisert: 11.08.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Omsorgshjerte

Å begynne på skolen er å innlede en ny fase i livet. Det er spennende å bli kjent med et nytt system og med nye mennesker. Barna begynner å bli ganske selvstendige når de begynner på skolen, men de trenger omsorg fra både kompiser og voksne for å kunne utvikle seg i et trygt læringsmiljø.

Skolestart

Skolestart. Foto.Skolestart 

Når 5–6-åringene begynner på skolen, er det en overgang til noe nytt. Barna er som regel spente på hva som møter dem, og hvordan dette vil bli, og da må vi som voksne være oppmerksomme på det. Du må lytte oppmerksomt til elevenes behov og svare dem på en slik måte at barna oppfatter at du forstår dem. Omsorg er blant annet å kunne sette seg inn i barnas situasjon og prøve å forstå deres virkelighet.

Skolestarterne er vant med barnehagerutinene, og overgangen til skolen kan for noen bli stor. På skolen forventes det at barna skal være mer selvstendige enn i barnehagen og ordne ting selv. Det er heller ikke like mange voksne på skolen som i barnehagen. Som barne- og ungdomsarbeider har du en viktig rolle å fylle her. Det er viktig å bli kjent med barna og vise dem at du bryr deg om dem, for eksempel at du kan navnene deres.


Barna skal lære å ta hånd om seg selv og bli selvstendige. Hjelp barna inn i rutinene, og vær tålmodig. Seksåringene kan trenge litt støtte for å huske alt og få med seg ting og beskjeder. De må øve seg og oppleve at det gir anerkjennelse og respekt, og at det er rom for å prøve og feile.

Friminutt

To venninner. Foto.Bestevenner 

Som barne - og ungdomsarbeider vil du ofte få ansvar for barna i friminuttene. Her vil det oppstå en rekke situasjoner der du må være oppmerksom på hvert enkelt barn:

  • Barn kan falle å slå seg.
  • Noen kan bli utestengt fra leken eller bli mobbet.
  • Noen kan gå mye alene.

Omsorg innebærer at du gjør det du kan for at alle barn skal oppleve friminuttene som trygge og gode.

Å sette grenser

Eksempel

Barn kan ikke bestemme at de vil gå uten lue når de skal ut og leke om vinteren, men de kan bestemme hvilken farge lua skal ha.

Noen ganger kan du som barne- og ungdomsarbeider oppleve at du handler mot elevenes ønske og vilje. Det er ikke sikkert elevene har lyst til å gjøre det skolen krever av dem, og det er ikke alltid barna greier å vurdere hva som er det beste for dem. Når du må handle mot barnas ønske og vilje, er det viktig at du lytter til dem og viser innlevelse i deres synspunkter og opplevelse. Samtidig må du forklare hvorfor dere måtte gjøre det dere gjorde.

Å ta barneperspektivet innebærer at voksne prøver å forstå barna ut fra deres ståsted og respekterer ytringene deres.

Curlingforeldre

Curlingforeldre. Tegning.Curlingforeldre 

I den senere tiden har begrep som curlingforeldre og forhandlingsbarn dukket opp i mediene. Som barne- og ungdomsarbeider kan du innta en curlingrolle dersom du tar ansvar for ting barna egentlig bør greie å løse selv. Ved at vi voksne skal ordne opp i alle problemer og utfordringer for barnet, kan barnet bli lite selvstendige, og de får liten trening i å ordne opp i ulike situasjoner på egen hånd. Det ligger mye omsorg i det å gi barna mulighet til å ordne opp selv.

Den danske barnepsykologen Bent Hougaard har skrevet boken Curlingforeldre og servicebarn. I en artikkel på aftenposten.no 11.01.2005 sier han:

Curlingforeldre gjør alt for å koste rent foran sine barn slik at de raskt, lett og smertefritt skal gli frem i livet. Et servicebarn betjenes av sine foreldre uten at det stilles noen særlige krav til barnet. Men prisen for dette er høy: Vi får foreldre som ikke klarer å sette grenser, og barn som ikke kan vise respekt for voksne og for andre barn.

Du kan lese hele artikkelen her: Koster barna frem 

Utfordringer til deg


 

Oppgaver

Praktisk stoff for

Generelt

Relatert innhold

Generelt