Oppgave: Felt

Karsporeplanter

Publisert: 18.01.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Ormetelg

Karsporeplantene er ikke en systematisk gruppe, men benevnelsen har tradisjonelt vært brukt om en samlegruppe for bregner, sneller og kråkefotplanter. Dette er planter som ikke danner blomst, men som formerer seg med sporer, og som leder vann og oppløste næringsstoffer gjennom plantene i rørformede celler (kar), noe som er opphav til navnet ”karsporeplanter”.  De fleste artene veksler mellom en haploid og diploid generasjon, noe som gjør formeringen hos gruppa særlig interessant. Karsporeplanter er primitive planter som dominerte plantelivet på jorda før frøplantene dukket opp.

Gulaktige små planter.Fjelljamne (Diphasiastrum alpinum) fra Knaben i Vest-Agder.
Fotograf: Alf Jacob Nilsen

 

Nærbilde av lusegras.Hos lusegras (Huperzia selago) sitter sporehusene i flere soner på greinene innimellom småbladene.
Fotograf: Alf Jacob Nilsen

 

Nærbilde av snellestengel.Slire på stengelen hos elvesnelle.
Fotograf: Frank Vincentz

 

Plante med tynne blad i etasjer.Elvesnelle (Equisetum fluviatile).
Fotograf: Christian Fischer

 

Flere meter høy bregne.Trebregne (Cyathea sp.) fra Daintree, Queensland, Australia.
Fotograf: Alf Jacob Nilsen

 

Pen grupp små bregner.Hos hengeving (Phegopteris connectilis) peker de to nederste bladene bakover, noe som er et godt kjennetegn på arten.
Fotograf: Alf Jacob Nilsen

 

Gruppe med gulgrønne, små bregner.Fjellburkne (Athyrium distentifolium).
Fotograf: Alf Jacob Nilsen

 

Bregne som vokser som en bukett.Strutseving (Matteuccia struthiopteris).
Fotograf: Vzb83

 

 

Brun underside av et blad.Undersiden av blad til sisselrot (Polypodium vulgare) med mengdevis av sporehoper.
Fotograf: Alf Jacob Nilsen

 

Klaser med sporer.Nærbilde av en sporehop med mange sporehus på undersida av en bladflik hos Sisselrot. Vi kan også se enkelte gule sporer.
Fotograf: Alf Jacob Nilsen

 

Mikroskopbilde med forklarende tekst.En liten forkim vokser fra en spore av sisselrot, dyrket i kultur ved Lister videregående skole (avd. Flekkefjord). Forkimen har vokst i to–tre dager.
Fotograf: Lister videregående skole (avd. Flekkefjord)

 

Tett tue med forkimMange små forkimer fra sisselrot vokser tett i en kultur. Dyrket fra sporer som er sådd.
Fotograf: Alf Jacob Nilsen

 

Oppgravd og rensket sisselrot.Blader og jordstengel hos sisselrot.
Fotograf: Alf Jacob Nilsen

 

Bølgende bregneblad.Ormetelg (Dryopteris filix-mas).
Fotograf: JoJan

 

 

 

Utstyr

Du trenger:

  • flora
  • notater om karsporeplanter i ekskursjonsområdet
  • kart
  • digitalt kamera eller mobiltelefon med kamera
  • feltlupe
  • skriveunderlag
  • blyant

Kråkefotplanter

Kråkefotplanter er en klasse med primitive karsporeplanter som forekommer over hele jorda med omtrent 1200 beskrevne arter. Plantegruppa dominerte på jorda i silurtiden for cirka 425 Lysegrønn plante med gulaktig topp.Stri kråkefot (Lycopodium annotinum).
Fotograf: Bjoertvedt
millioner år siden. Sporene dannes øverst på sporofytten, slik som hos lusegras (Huperzia selago), eller i egne sporebærende aks, slik som hos fjelljamne (Diphasiastrum alpinum).

I Norge finnes det sju arter av kråkefotplanter der de vanligste, foruten de to som er nevnt ovenfor, er stri kråkefot (Lycopodium annotinum) og myk kråkefot (Lycopodium clavatum), som begge, i likhet med lusegras, er utbredt over hele Norge.

Sneller

Sneller er karsporeplanter som vokser på fuktig jordsmonn eller i vann. I dag finnes det bare 18 arter på verdensbasis, men Nærbilde av toppen av en snelle.Sporehus hos sneller dannes om våren. Her hos skogsnelle (Equisetum sylvaticum).
Fotograf: Alf Jacob Nilsen
snellene dominerte på jorda i perm- og karbontiden for 250–300 millioner år siden. Den gang dannet de opp til 30 meter høye trær med stengler på en meter i diameter. Snellene har stengler som er delt i ledd, og typiske slirer der leddene sitter. Om våren danner de fleste artene sporehus i toppen av stengelen, mens bladene utvikles nedover stengelen utover våren og sommeren.

Hos oss er artene elvesnelle (Equisetum fluviatile), skogsnelle (E. sylvaticum), åkersnelle (E. arvense), engsnelle (E. pratense) og myrsnelle (E. palustre) utbredt over hele landet, men vanligst i lavlandet. Fjellsnelle (E. variegatum) og dvergsnelle (E. scirpoides) vokser i fjellet, men er relativt sjeldne.

Bregner

Bregnene utgjør den største gruppa av karsporeplanter og omfatter minst 15 000 arter på verdensbasis, de langt fleste i tropiske og subtropiske områder. I Norge har vi omkring 45 arter. Artene varierer fra noen centimeter i høyde til store trær på over 20 meter. De aller fleste bregner har flikete blader og danner sporehus under bladene, langs bladstilken eller på egne sporebærende blader.

Rosett av bregne.Skogburkne (Athyrium felix-femina).
Fotograf: Jesmond Dene

Vanlige arter i Norge er ormetelg (Dryopteris filix-mas), sauetelg (D. expansa), skogburkne (Athyrium filix-femina), fjellburkne (A. distentifolium), hengeving (Phegopteris connectilis), sisselrot (Polypodium vulgare), marinøkkel (Botrychium lunaria), skjørlok (Cystopteris fragilis) og strutseving (Matteuccia struthiopteris) bare for å nevne noen. Alle disse er utbredt over det meste av landet.


Bjønnkam i to stadier.Sammenligning av lysblad (venstre) og sporebærende blad hos bjønnkam (Blechnum spicant).
Fotograf: Alf Jacob Nilsen
Bjønnkam (Blechnum spicant) er en særegen bregneplante og en vanlig art i lavlandet og i fjellet opp til cirka 1250 moh. og vokser mer tallrikt på Vestlandet enn på Østlandet. Dette er den eneste arten i bjønnkamfamilien i Norge. Arten er vintergrønn. De sterile lysbladene, som samler lysenergi og driver fotosyntese, er ulike de tynnere og mer opprette fertile sporebærende bladene.

Generasjonsveksling

Som andre sporeplanter har bregnene generasjonsveksling der livssyklusen veksler mellom en generasjon som produserer kjønnsceller (gametofytten), og en ukjønnet generasjon som produserer sporer (sporofytten). Selv om de enkelte artene har litt ulik generasjonsveksling, er det regelen at gametofyttplanten er liten og uanselig i forhold til sporofytten (det vi ser på som ”selve bregnen”).

Prinsipptegning.Generasjonsveksling hos bregner.
Opphavsmann: Jeffrey Finkelstein

Sisselrot

Bregner som vokser rett ut fra fjellet.Tett og typisk vekst av sisselrot (Polypodium vulgare) på en liten fjellskrent.
Fotograf: Alf Jacob Nilsen
Sisselrot (Polypodium vulgare) er en klassisk art som oftest brukes for å illustrere generasjonsveksling hos bregner. Arten er en 10–40 cm høy vintergrønn bregne som er utbredt over nesten hele Norge, fra ytterste kyststrøk til fjellet opp til 1200 moh. Bladene er svakt læraktige, lys- eller mellomgrønne og enkelt flikete. Den krypende jordstengelen er spiselig og smaker lakris. Sisselrot trives på frisk, fuktig jord som er litt steinete, og vokser ofte med jordstengelen begravet i tykke lag av mose.

Sporofytten (”bregnebladet”) danner brune sporehus i hoper på to rekker midt under hver bladflik. I hver hop sitter en mengde sporehus som inneholder tusenvis av sporer. I tørt vær slynges sporene ut og fyker av sted med vinden. Sporene er dannet etter reduksjonsdeling (meiose) og er haploide (n) med enkelt sett kromosomer og spirer til en liten (ca. 1–2 cm tvers over) hjerteformet plante som kalles forkim. Dette er gametofytten. Forkimen fester seg til underlaget ved hjelp av tynne rothår. Oppå forkimen dannes det hannlige og hunnlige kjønnsceller. Sædcellene svømmer til egget når forkimen dekkes av fuktighet og befruktningen skjer. Zygoten som er diploid (2n), vokser etter befruktningen opp til en ny sporofytt som danner sporer og starter generasjonsvekslingen på nytt.

Ekskursjonsoppgaver

I fjellet finnes det mange arter av karsporeplanter. Noen, slik som sisselrot og den lille bregnen hengeving, vokser også i lavlandet og ute ved kysten, mens andre arter, slik som fjelljamne, sjelden finnes i lavlandet. Bjønnkam vil du se fra lavlandet og opp over lavalpin sone.

Tett liten bregne ved en stein.Marinøkkel (Botrychium sp.).
Fotograf: Alf Jacob Nilsen
I denne oppgaven skal du prøve å finne så mange karsporeplantearter som mulig. Det er derfor viktig at du gjør deg litt kjent med artsmangfoldet før du drar av gårde. Bruk læreboka, flora, NDLA og andre nettsteder for å lære mer om karsporeplanter. Lag en liste over de vanligste artene du kan forvente å finne i ditt ekskursjonsområde.

Når du er på lokaliteten, skal du fotografere og bestemme artene du finner, og notere litt om voksested. Se om du finner sporehus. Ta bilder, og noter. Finn ut hvilke arter som dominerer i ekskursjonsområdet. Bruk feltlupe og se på sporehus. Ta med deg prøver av karsporeplanter som har tydelige sporehus, og se på disse i lupe når du kommer tilbake til skolen. Noter hva du ser, og forsøk å fotografere med mobilkameraet ditt gjennom lupa.

Til ekskursjonsrapporten:
Lag en innledning om karsporeplanter generelt, og forklar generasjonsveksling. Beskriv hvilke arter du fant på ekskursjonen, ta med bilder, og gi litt faktainformasjon om hver art. Fortell hvilke arter som dominerte, og hvilke arter som hadde tydelige sporehus.