Fagstoff

Behandling av søknader om innførsel av genmodifisert mat og fôr

Publisert: 03.01.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Gjærede soyabønner.

Det kommer stadig nye søknader om innførsel av genmodifisert mat til Norge. Miljøverndepartementet har delegert koordineringen av søknadsbehandling av GMO til Direktoratet for naturforvaltning.

 

Soyabønnestenger.Soyabønner klare for innhøsting. 

§10, genteknologiloven:

Utsetting av genmodifiserte organismer kan bare godkjennes når det ikke foreligger fare for miljø- og helsemessige skadevirkninger. Ved avgjørelsen skal det dessuten legges vesentlig vekt på om utsettingen har samfunnsmessig nytteverdi og er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling.

 

Anti Monsantomerke i en maisåker.Lokal motstand mot Monsanto i Isabela-provinsen på Filipinene. 

 

Norske lakseoppdrettere og fiskefôrprodusenter har ikke ønsket å bruke "RoundupReady" soya selv om de har måttet betale en høyere pris for ikke-GM-soya.

 

Laks som hopper i merde.Lakseoppdrettsanlegg. 

Eksempel på søknad: innførsel av GM-soya, MON 87705

Selskapet Monsanto søkte i 2010 om tillatelse til å importere genmodifisert soya (GM-soya) til Norge. Den genmodifiserte soyaplanten har forhøyede verdier av en bestemt fettsyre, funnet i blant annet olivenolje. Selskapet argumenterer med at forhøyede verdier av denne fettsyren er sunt, og viser til middelhavsdietten. I tillegg er planten modifisert til å tåle høye doser av ugressmiddelet Roundup, i Norge også kjent som glyfosat.

Argumenter for å tillate import

Soya finnes ikke naturlig i norsk flora og vil ikke være en fare for naturen. Bønner fra den genmodifiserte soyaplanten vil ifølge søkeren representere en ernæringsmessig forbedring i forhold til andre soyabønner.

Uttalelse fra GenØk, Senter for biosikkerhet

GenØk sier i sin uttalelse til søknaden fra Monsanto at den inneholder en rekke uriktige antakelser, mangel på nødvendig informasjon og svakheter i undersøkelsene av hvilke effekter som kan tenkes å oppstå av genmodifiseringen. De ber også om at det vurderes "om løsningene på kostholdsrelaterte helseproblemer, spesielt de som er forårsaket av eksponering til transfett, er best løst ved bruk av moderne bioteknologi i nære og fjerne agrosystem, eller om man kan oppnå det samme med et engasjement til sunn mat, kostholdsopplysning og sosiale programmer som oppmuntrer til et sunt kosthold."

GenØk peker også på at i henhold til genteknologiloven skal samfunnsmessig nytte tillegges vekt. De mener det er høyst tvilsomt om endringene i fettsyreprofilene til MON 87705 forårsaket av genmodifisering faktisk er etterspurt eller nødvendige i den norske dietten.

Bruk av soya

Soya er en viktig bestanddel i fiskefôr i lakseoppdrett. Import av bearbeidede produkter som ikke inneholder spiredyktige frø, reguleres av matloven. Slik kan en tenke seg at selv om import av GM-frø eller planter stoppes av genteknologiloven, kan produkter som inneholder GM-soya, bli importert som fôr eller tilsetning i mat. Norske lakseoppdrettere og fiskefôrprodusenter har ikke ønsket å bruke "Roundup Ready" soya selv om de har måttet betale en høyere pris for ikke-GM soya.

Genmodifisert soya utgjør allerede 75 prosent av all soyaproduksjon. En eventuell innførsel av en ny type soya med endret fettsyresammensetning vil kanskje av ernæringsmessige grunner kunne brukes for å legitimere bruk av GM-soya. Selve fôret må da merkes slik at det kan spores hvilken GM-soya fôret består av, mens det ferdige produktet, laksen, etter norsk lov ikke må merkes.

Utfordring:

Ville du spise laks som var fôret med et slik GM-soyabasert fôr, og kunne du tenke deg å vite hvorvidt laksen du kjøper, har spist GM-soya?

Relatert innhold