Fagstoff

Venøse og arterielle leggsår

Publisert: 09.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017

Helsefagarbeider steller et leggsår. Foto.

Denne sida handler om leggsår (ulcus cruris). Leggsår er sår som heles langsomt på grunn av ulike underliggende sykdomstilstander.

Dersom et sår ikke gror på fire til seks uker, kalles det kronisk. Den vanligste årsaken til kroniske sår er nedsatt blodsirkulasjon. Nedsatt blodsirkulasjon kan skyldes aldersforandringer eller sykdommer som gir sirkulasjonssvikt i beina.

Eldre mennesker har lettere for å få sår, fordi huden blir tynnere og skjørere som en naturlig del av aldringsprosessen. De små blodårene som bringer næring til huden, blir trangere og klarer ikke å transportere like mye næringsstoffer til hudcellene.

Når det først har oppstått et sår, er huden avhengig av blodtilførsel for å få tilstrekkelig næring til groprosessen, og for å få tilført de stoffene som er nødvendig for å reparere skadene.

Vi skiller mellom venøse og arterielle leggsår, men det finnes også blandingssår. Det er leggsår som skyldes en kombinasjon av venøs og arteriell svikt i blodåresystemet i beina.

Andre typer sår du som helsefagarbeider kan møte på, kan være trykksår, fotsår hos pasienter med diabetes, reumatiske sår og ondartede sår som oftest skyldes hudkreft.

Arterielle leggsår

10–15 prosent av leggsårene er arterielle.

Pasienter med hjertesykdom, diabetes eller aterosklerose er i risikogruppen for å utvikle arterielle leggsår. Røykere er spesielt utsatt.

Sårene skyldes svikt i arteriene som skal føre blodet ut til kroppens celler og vev. Åreforkalkninger og fettavleiringer gjør arteriene stive, trange eller tette. Da vil ikke vevet i det aktuelle området få nok oksygen og annen næring, slik at vevet dør, og det oppstår sår.

Venøse leggsår

Ca. 70 prosent av alle leggsår er venøse.

Årsaken til disse leggsårene er svakhet eller svikt i venene som fører blodet tilbake til hjertet, etter at de har gitt fra seg oksygen og næring til kroppens celler og vev. I tillegg er det svakheter eller svikt i veneklaffene som skal hindre blodet i å bli stående i åresystemet. Blodet blir da presset mot åreveggen og øker blodtrykket i venene i leggen. Dette økte trykket fører til at væske lekker ut av venene under huden, slik at det dannes ødemer (væskesamlinger), og leggen hovner da opp. Dette hindrer tilgangen på oksygen og næring, og gjør at avfallsstoffer ikke blir fjernet, slik at celler og vev dør.

Pasienter med åreknuter (varicer), overvektige eller personer som tidligere har hatt dyp venetrombose (DVT), er i risikogruppen for å utvikle venøse leggsår.

Forskjeller mellom venøse og arterielle leggsår

 
Venøse leggsår
Arterielle leggsår

Årsak

 

 

 

– nedsatt blodsirkulasjon i de dype venene

 

– nedsatt blodsirkulasjon i arteriene (pulsårene)

Befinner seg

 

 

– oftest på innsiden av ankelen og leggen

– nederst og bak på leggen, på foten eller på tærne

Smerter

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

– beskjedne
– nattlige kramper   
– tyngde-fornemmelse i beinet
– smerter kan oppstå, spesielt dersom såret er betent (infisert)
– smerter lindres når beina heves

– smertefulle sår
– smertene avtar når beina senkes, og økes når beina heves

 

 

 

 

 

 

 

Leggens utseende


 

 

– hoven fot og legg
– misfarget hud, eventuelt hvit og arraktig

 

– sjelden ødemer
– marmorert eller bleik legg
– hårløs

 

Temperatur

 

 

 

 

– normal hudtemperatur
– varm legg dersom såret er infisert

– kalde føtter og legger

 

 

 

Sårets utseende

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

– oftest ett sår
– varierende sårdybde
– vanligvis grunne sår med skrånende kanter
– væskende, hovne og misfargede sår
– såret er oftest dekket med gult belegg (fibrin)

 

 

 

 

– det kan være flere småsår
– sårene er dype og virker «utstanset» (hevet fra huden)
– runde sår som er avgrenset og har markerte kanter
– mindre enn venøse sår
– såret er dekket av gule eller tørre svarte nekroser
– ofte tørt sår

Huden på leggen

 

 

 

 


– rød eller brunpigmentert hud som klør
– tørr og skjellende hud
– eksem er vanlig

– hvit- eller blåaktig glinsende hud
– huden er tynn

 

 

 

Behandling

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

– kompresjons- behandling med støttestrømper eller støttebind
– heve beina over hoftehøyde

– fotøvelser for å aktivisere leggmuskelpumpa
– sårbehandling etter legens forordning

 

– aldri kompresjons-behandling
– senke beina
– mosjon
– sårbehandling etter legens forordning

 

 

 

 

 

Observasjon ved leggsår

  • pasientens allmenntilstand (for eksempel temperatur, puls, hudfarge, ernæringsstatus, smerter og psykiske tilstand)
  • huden omkring såret
  • lokalisering av såret
  • størrelsen på såret (helst i kvadratcentimeter, men også størst lengde, bredde og dybde)
  • sårbunnen (nekrose, infeksjon, granulasjonsvev, lommer, blottlagte strukturer)
  • sårkanter (epitelisering, inflammasjon, infeksjon, misfarging, fuktighet)
  • sekresjon
  • lukt
  • ødem
  • hvilken fase i helingsprosessen såret er i

 

Utfordringer til deg

  1. Hva er et venøst leggsår? Skriv ned med egne ord.
  2. Hva er et arterielt leggsår? Skriv ned med egne ord.
  3. Hva er de viktigste forskjellene mellom et venøst og et arterielt leggsår?
  4. Hva skal til for at et sår betegnes som kronisk?
  5. Hva er den vanligste årsaken til et kronisk sår?
  6. Hvorfor har eldre mennesker lettere enn andre for å få sår?
  7. Hva skal til for å få tilstrekkelig næring til groprosessen?
  8. Hvem er mest utsatt for å få arterielle leggsår?
  9. Hvem er mest utsatt for å få venøse leggsår?
  10. Hvordan behandler vi arterielle leggsår?
  11. Hvordan behandler vi venøse leggsår?
  12. Gå inn på lenkene til Behandling av venøse leggsår (Hudlegekontoret.no)
    og Behandling av arterielle sår (Hudlegekontoret.no).
    Lag din egen beskrivelse av det du observerer på bildene.
 

Relatert innhold

Faglig