Fagstoff

Sår og sårbehandling

Publisert: 09.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Stelling av sår. Foto.

Et sår er et fysisk traume hvor huden er blitt kuttet, punktert eller revet opp. De fleste mennesker har hatt sår av en eller annen grunn. Når huden blir skadet, mister kroppen en barriere mot mikroorganismer.

Dersom sår er utsatt for luft eller andre ytre påvirkninger, er det en fare for at bakterier kan gå inn i såret og gi en infeksjon. Normalt vil sår leges på fire til seks uker. Denne tidsrammen øker med alderen. Det finnes mange typer sår. Det kan være uskyldige skrubbsår til kroniske sår som påvirker helsetilstand og livskvalitet.

Helsefagarbeiderens arbeidsoppgaver

Helsefagarbeideren har i hovedsak kompetanse til å stelle rene og tørre sår.

Kompliserte sår

Den reelle arbeidssituasjonen tilsier likevel at helsefagarbeideren etter opplæring også steller mer kompliserte sår. Som helsefagarbeider må du alltid være bevisst ditt kompetanseområde og be om hjelp eller veiledning dersom kompetansen din ikke strekker til.

Observasjon

Når helsefagarbeideren har ansvaret for pasienter med sår, skal han eller hun observere sår, sårbandasjer, pasientens allmentilstand, samt virkning og bivirkning av medisiner og annen sårbehandling.

Forebygging

Det er også viktig at helsefagarbeideren bidrar til å forebygge sår hos pasienter. God informasjon, rikelig drikke, riktig ernæring, god hudpleie og forebygging av skader og ulykker er relevante forebyggende tiltak.

Ordforklaringer

Nekrose: lokal celle- og vevsdød

 

Granulasjonsvev: Granulasjonsvev er vev som dannes når sår gror. Dette vevet fyller en sårdefekt og består av bindevevsceller, mange hvite blodceller og mange små blodårer. Granulasjonsvev er basis for sårtilheling og arrdannelse.

 

Epitelvev: Epitelvev vokser over såret og er den vevstypen som dekker overflater. Dette kan være overflater både inne i kroppen og utenpå. På utsiden av kroppen kaller vi ofte epitelvev for hud.

 

Inflammasjon: Inflammasjon er den reaksjon som skjer når fremmede stoffer som bakterier og virus kommer inn i kroppen, slik at immunforsvaret reagerer med å sende ut hvite blodceller og kjemiske stoffer for å beskytte kroppen. På norsk bruker vi som regel betegnelsen betennelse.

 

Infeksjon: Infeksjon er smittestoff som har trengt inn i kroppen og forårsaket sykdom.

 

Sekresjon: utskillelse av stoffer

 

Ødem: væskesamling

 Hudens oppbygging.ilustrasjon.Hudens oppbygging    

Generelle prinsipper for sårstell og sårbehandling

  • Sår skal stelles før sengeoppredning. Dette er fordi oppredning av seng kan føre til at mange mikroorganismer svever i lufta, og det kan infisere såret.
  • Vinduer og dører skal være lukket, og rommet skal være varmt, slik at såret ikke avkjøles når såret stelles. Avkjøling hemmer sårtilhelingen.
  • Stell av sår skal planlegges godt, slik at det tar minst mulig tid. Når det tar lang tid, blir såret avkjølt.
  • Stell av sår foregår i «trekant», slik at reint og ureint utstyr ikke blandes.
  • Dersom pasienten uttrykker smerte når såret blir stelt, skal smertestillende gis i god tid før sårstell.
  • Alt utstyr som benyttes til sårbehandlingen, slik som for eksempel natriumklorid, salver og bandasjer, skal ha kroppstemperatur slik at såret ikke avkjøles.
  • Sårbehandlingsprosedyren skal følges nøyaktig helt til legen forordner eventuell ny sårbehandling. Stadig skifte av sårbehandling forsinker sårtilhelingen.
  • Pasienter med sår skal ha rikelig drikke (om legen ikke har forordnet restriksjoner på drikke). Væske frakter oksygen og næring til celler og vev.
  • Pasienter med sår trenger næringsrik kost. Inntaket av proteiner bør økes med 30 prosent for pasienter med sår. A-vitamin, C-vitamin, jern, sink og selen er næringsstoffer som bidrar til at sår heler godt.
  • Stell av kompliserte sår er en steril prosedyre.
  

Utfordringer til deg:

  1. Forklar med dine egne ord hva et sår er.
    Vær bevisst på hvilke ord du bruker for å forklare dette.
  2. Prøv å beskrive til en medelev et sår du selv har hatt en gang.
    Forklar også hvordan dette såret påvirket deg.
  3. Hvorfor må helsefagarbeideren ha kompetanse om sår og sårbehandling?
  4. Hvorfor er vi utsatte for infeksjoner når huden er skadet?
  5. Hvilke sår har en helsefagarbeider uten ekstra opplæring kompetanse til å stelle?
  6. Hvilke observasjoner bør gjøres i forbindelse med sårstell?
  7. Hvilke tiltak kan være med på å forebygge at sår oppstår?
  8. Hvorfor er det viktig å forebygge sår? Diskuter i klassen.
  9. Les om generelle prinsipper for sårbehandling. Velg tre av disse prinsippene,
    presenter dem for en medelev og forklar årsakene.
  10. Hvorfor er kunnskap om hudens oppbygging et godt grunnlag for god sårbehandling?
  11. God håndhygiene er viktig ved all håndtering av sår. Når vil du passe på at du har god håndhygiene, og hvorfor?
  12. Hvilke type sår kjenner du til? Lag ei liste på tavla i samlet klasse, og diskuter forskjellene mellom disse sårtypene.
 

Oppgaver
Relatert innhold