Oppgave

Øvingsoppgaver - forskerspiren

Publisert: 23.10.2009, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Disse oppgavene krever at du søker opplysninger og bearbeider stoffet litt grundigere enn på Hør deg selv.

Lynnedslag. Foto.Lynnedslag
Opphavsmann: Axel Rouvin
 

 

 

Øvingsoppgaver til Forskerspiren

    1. Med en meterstav måler vi lengden av en hylle til 740 mm. I mange sammenhenger er det vanlig å skrive måleresultatet på standardform, det vil si som et produkt av et tall mellom 1 og 10 og en potens med 10 som grunntall (tierpotens). Skriv måleresultatet på standardform.
    2. Hvis ikke annet er oppgitt, ligger usikkerheten i det siste sifferet. Hva er da den største og den minste verdien lengden kan ha?
    3. Skriv måleresultatet på standardform med usikkerhet.
    1. Når vi adderer eller subtraherer målte størrelser, skal vi ikke ha med flere desimaler i svaret enn så mange desimaler som finnes i leddet med færrest antall desimaler. Bruk denne regneregelen når du adderer de målte størrelsene 3,05 m + 80 m + 0,729 m, og oppgi svaret med korrekt antall gjeldende sifre.
    2. Når vi multipliserer eller dividerer målte størrelser, skal vi ikke ha med flere siffer i svaret enn antall gjeldende siffer i det tallet som har færrest gjeldende siffer. Bruk denne regneregelen og oppgi svaret på multiplikasjon 3,05 m × 80 m × 0,729 m med korrekt antall siffer.
  1. Tar vi tiden fra vi ser lynet til vi hører tordenbraket, kan vi finne en tilnærmet avstand til lynet eller tordenværet på en rask og enkel måte. Vi regner med at lyden går med konstant fart på 340 m/s.
    1. Hvor langt unna er lynet når det tar 8,3 sekunder fra vi ser lynet til vi hører tordenbraket?
    2. Hvordan vil du oppgi svaret dersom usikkerheten skal ligge i siste siffer?
    3. En rask og enkel måte å finne avstanden til tordenværet på er å telle, så godt det lar seg gjøre, ett tall i sekundet, fra vi ser lynet til vi hører braket. Vi finner en tilnærmet verdi for avstanden i kilometer ved å dividere antall sekunder med 3. Hvis lyden bruker x sekunder, vis at avstanden til lynet da blir tilnærmet x/3 km.
  2. Vi måler diameteren for et begerglass på to måter. Enten kan vi bruke skyvelære med en usikkerhet på 0,1 mm, eller vi kan finne diameteren ved hjelp av en sytråd som vi vikler noen ganger rundt glasset. Her er noen måleresultater for måling av diameteren med de to metodene.

    Med skyvelære

    Diameter (mm)

    29,2

    29,1

    29,4

    29,4

    29,3

    Med sytråd

    Diameter (mm)

    29,51

    29,41

    28,23

    29,51

    29,45

    1. Hvordan kan vi finne diameteren ved hjelp av sytråden?
    2. Hva kan det komme av at diameteren er oppgitt med to desimaler når den er målt med sytråd, mens den med skyvelære bare er oppgitt med én desimal?
    3. Skriv opp de korrekte måleresultatene for begge metodene som gjennomsnittsverdi med usikkerhet.
  3. En elev har notert temperaturen på sitt hjemsted hver dag i tiden fra mai til august. Observasjonene er vist i diagrammet. Vurder observasjonsdataene for hele perioden og prøv å avgjøre om temperaturen har hatt en økende eller avtagende tendens, eller om det er umulig å avgjøre
    Graf som viser variasjon i temperatur. Illustrasjon.Temperaturgraf
    Opphavsmann: Bjørn Norheim
      
  4. På vekta står det en kolbe med saltsyre. Så legger vi noen sinkbiter oppi. Da skjer følgende reaksjon. Zn + 2 HCl ? ZnCl2 + H2 Diagrammet viser observasjonsdataene for forsøket, altså hvordan massen av kolben med innhold varierer med tiden. Hvorfor avtar massen? Og hvorfor ender den på 24,7 g? Én dm3 hydrogengass veier 0,089 g. Hvor stort volum hydrogen er dannet?
    En kurve som viser at massen av kolbe og innhold avtar. Illustrasjon.Masseendring over tid
    Opphavsmann: Bjørn Norheim
     

     

  5. I fornøyelsesparker kan vi oppleve å bli skutt rett til værs langs et høyt tårn, for deretter å falle fritt på deler av tilbaketuren. Den største farten som oppnås i en bestemt park er 20,0 m/s. Ved en oppskyting fant vi denne sammenhengen mellom fart og tid.
    1. Vurder observasjonsdataene i tabellen og fortell hvordan bevegelsen foregikk.
    2. Lag en graf med farten som funksjon av tiden. Foreslå hvordan grafen fortsetter etter at toppfarten er oppnådd.

    Tid (s)

    0

    0,2

    0,4

    0,6

    0,8

    1,0

    1,2

    1,4

    1,6

    1,8

    Fart (m/s)

    0

    0,9

    2,1

    3,2

    4,7

    6,4

    8,4

    10,7

    13,8

    20,0

  6. Formuler en hypotese som beskriver hvordan en ballong, som svever fritt inne i en bil, vil bevege seg når bilen øker farten, bremser eller svinger. Test hypotesen neste gang du har vært på tivoli og kjøpt en ballong fylt med helium og så er passasjer i en bil.
Relatert innhold