Fagstoff

Ungdomsspråk

Publisert: 09.12.2010, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
I klasserommet

I denne artikkelen skal vi se litt på kjennetegn ved ungdomsspråket. Det er knyttet mange stereotypier til språket ungdommer bruker, og til ungdomskulturen generelt. Bruker vi en beskrivende kulturforståelse, kan vi si at ungdommer banner mye, bruker stygge ord, snakker upresist, sier liksom i annenhver setning, og at alt enten er dødskult eller dritkjipt. I tillegg går alle i like klær, er på Facebook hele tida og ser på Paradise Hotel.

Som ungdom vil du kjenne deg igjen i noe av dette, men neppe i alt, og du vil nok også tenke at språket ditt varierer avhengig av hvem du kommuniserer med. Ved å bruke en dynamisk kulturforståelse kan vi gi en mer nyansert beskrivelse av ungdomsspråket, og av ungdomskulturen som sådan.

Vi skal se nærmere på noen trekk ved ungdomsspråket basert på Ingrid Kristine Hasunds bok Ungdomsspråk1. I denne boka vil du finne mange flere eksempler på ungdomsspråk.

Slang som identitetsmarkør

Ungdommer er generelt mer åpne for å ta i bruk nye ord i språket, og ofte gjelder dette ord og uttrykk fra andre språk. Engelsk er det mest utbredte språket, men vi finner også uttrykk fra språk som arabisk og spansk. Bruk av slang er kanskje det viktigste kjennetegnet på ungdomsspråket, og slangspråket kan være en sterk identitetsmarkør. Vi kan bruke forskjellige slangord alt etter hvem vi er sammen med (Hasund IK. Ungdomsspråk. 2006)

Vi har mange slangord for ting som er bra eller dårlig, for eksempel digg, fett, good, ruler, døvt, kjipt, lamt, mongo og døll. I tillegg settes gjerne ordene døds- eller drit- foran disse ordene, som i dødsfett og dritkjipt.

Oppgaver

Her finner du fagstoff og oppgaver om Ungdomsspråk og påvirkning fra engelsk 

Kebab og salsa som identitetsmarkør

Slangord hentes også fra andre språk, særlig engelsk, men også fra arabiske språk, gjerne kalt kebabnorsk, og spansk, kalt salsanorsk. Vi kan si beib for jente, party for fest, adios for ha det, gerro for sigarett, loco for gal, kæbe for jente eller sjpa/schpaa for bra. Språk engasjerer! I dette klippet hører vi ungdommer med innvandrerbakgrunn ha en språkdebatt.

Ungdom diskuterer språk
Forfatter: NRK

I dette klippet får vi enda et innblikk i kebabspråk slik det brukes på Holmlia i Oslo og en bydel i Stockholm.

Ungdom og slang
Forfatter: NRK

Oppgaver

Her finner du mer fagstoff og oppgaver om Ungdomsspråk – kebab og salsa

Banneord som identitetsmarkør 

Norske banneord er særlig knyttet opp mot religiøse tabuer, som i ordene helvete og herregud, eller andre tabubelagte områder, særlig sex og avføring: drita, bullshit, fuck, kødd, porno. Undersøkelser viser at frekvensen av banneord hos ungdom ikke er høyere enn hos eldre mennesker, men at dette er sterke ord, og da vil de raskt skille seg ut når de først blir brukt.

I disse to lydklippene hører vi to gutter fra en videregående skole i Bergens-området samtale om det annet kjønn. (Klippene er produsert av MIK-elever ved Laksevåg videregående skole.)

Lydklipp 1

Dialog mellom to ungdommer fra Askøy
Opphavsmann: Laksevåg videregående skole
 

Lydklipp 2

Dialog mellom to ungdommer fra Loddefjord
Opphavsmann: Laksevåg videregående skole
 

Oppgaver

Her finner du oppgaver om Ungdomsspråk - oppgaver om banneord 

Diskursmarkører

Kvinner bruker gjerne flere småord enn menn når de snakker. Disse småordene som ass, bare, liksom og sånn kalles diskursmarkører, og vi bruker dem gjerne i uformelle samtaler. Hyppig bruk av disse småordene blir sett på som typisk for ungdomsspråket, men Hasund påpeker at dette ikke nødvendigvis er tilfellet (Hasund IK. Ungdomsspråk. 2006) Forskjellen er at ungdom vil bruke disse småordene i mer formelle situasjoner enn det voksne vil. Vi skal se nærmere på diskursmarkøren liksom.

Liksom

Et ord som liksom kan virke meningsløst i språket, men diskursmarkører kan ha viktige funksjoner. Tradisjonelt tilhører liksom ordklassen konjunksjon og binder sammen to setninger ved at det betyr ”på samme måte som" eller ”slik som”:

Han er politi liksom faren.

Når vi bruker liksom som diskursmarkør, er det ikke alltid lett å si hvordan og hvorfor vi bruker det, men vi kan skille mellom tre bruksmåter.

Vi kan bruke liksom som et sammenligningsord, men da for å dempe det vi sier og gjøre det mindre presist, eller for å forsterke det vi sier:

"Hun har liksom hundre forskjellige bukser."

"Han er liksom så bra!"

Den andre måten er å bruke liksom når vi vil forklare noe eller utdype noe for den vi snakker med:

"Hvis du liksom klikker der, vil den åpne seg."

"Du tar liksom første vei til høyre, og så ser du det blå huset på høyre side."

Den siste måten er at liksom kan binde sammen ytringer, og at vi plasserer liksom før vi skal si noe:

"Jeg møtte ham på vei hjem fra skolen i dag, og jeg liksom: 'Hallo, hva skjer?'"

Ordet liksom har blitt sett på som et jenteord, men det kan henge sammen med at dette ordet egner seg godt som et virkemiddel i småprat, noe jenter generelt gjør mer enn gutter. De bruker også diskursmarkører, men velger kanskje andre, som bare, sånn derre, ikke sant og vet du (Hasund IK. Ungdomsspråk. 2006)

Lær mer om kebabnorsk

På denne lenken får du se et klipp fra Romeo og Julie på kebabnorsk og lære mer om kebabnorsk:

Ungdomsspråk i norske storbyer  

Relatert innhold