Fagstoff

Ungdomskultur

Publisert: 09.12.2010, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Ungdom

Når vi bruker begrepet ungdom, tenker vi på mennesker i aldersgruppen 13-25 år. Språk, identitet og sosiale faktorer henger sammen og kan vanskelig løsrives fra hverandre.

_____________________________________________________________________________

Stipendiat foran tavle Ingrid Kristine Hasund har forsket på ungdom og språk.
Fotograf: Tore Andre Baardsen

I boka Ungdomsspråk1  av Ingrid Kristine Hasund viser hun til undersøkelsen Ung i Norge. Her deltok 11 000-12 000 ungdommer fra hele landet i alderen 13-19 år i 1992 og 2002. Gjennom denne undersøkelsen kom det fram ulike ungdomskulturer basert på ungdommenes aktiviteter, verdier og holdninger.

I undersøkelsen fikk ungdommene spørsmål om hva de gjorde på fritiden, og resultatet ble tre ulike grupper: De Utadvendte ungdommene bruker mye tid på å være med venner, shopping og kafé. De Hjemmekjære ungdommene foretrekker å være med familien og være hjemme og lese bøker, mens de Rølpete ungdommene er mer aktive i fritidsklubber, mekker biler o.l.(:29).

Videre fikk ungdommene spørsmål om sine holdninger og verdier, og det skilte seg ut fem ungdomskulturer(:29-30):

ungdom demonstrererRød ungdom engasjerer seg for likhet for alle
Fotograf: Aleksander Andersen

 

1) Verdiungdom uttrykker sympati for blant annet antirasister, skolestrebere, miljøvernaktivister, avholdsfolk, kvinnesakskvinner og homofile. Disse har til felles at de viser en form for konformitet og tilpasning til voksensamfunnet, og gruppa representerer derfor en prokultur.

2) Machoungdom er de som er mest positive til jenter med silikonpupper og kroppsbyggere, og ungdom som er interessert i våpen og i motorsykler. I motsetning til verdiungdom representerer denne gruppa en motkultur, men har solide tradisjoner i tradisjonelle maskuline verdier.

3) Idrettsinteresserte er de som er positive til idrettsungdom, fotballsupportere og ungdom som går i fritidsklubb. De er opptatt av mestring og prestasjoner, og representerer en typisk prokultur.

4) Innvandrermotstand består av dem som uttrykker sympati for nynazister, og ungdom som er imot innvandring.

5) Motkultur er de som uttrykker sympati for skeitere, taggere, sosser og “ungdom som røyker hasj iblant”. Dette er svært ulike grupper, men de har det til felles at de er preget av en viss protest og avstand til voksensamfunnet.

Det kom også fram i undersøkelsen at det er forskjeller mellom kjønn. Jentene liker seg best på skolen, vil ta høyere utdanning og gjør det bedre på skolen enn guttene. Samtidig er jentene minst fornøyde med utseendet sitt, men har et sterkere vennenettverk og flere å snakke med om problemene sine. De deltar også i flere ulike kulturelle aktiviteter, som å gå på konserter, lese bøker og gå i teater.

Guttene er mer fornøyd med utseende sitt og har et bedre selvbilde, også i forhold til prestasjoner på skolen, selv om jentene presterer bedre. Guttene har flere problemer med rus og kriminalitet, men er i flertall når det gjelder idrett.

Når det kommer til sosial klasse, kan det være et vanskelig felt, og det vil alltid finnes unntak. Det er likevel slik at foreldrenes utdanning og yrkesnivå vil være med på å prege ungdommers valg. Ungdommer fra middelklassen får mer støtte hjemmefra og gjør det bedre på skolen, mens ungdommer fra arbeiderklassen opplever dette i mindre grad.