Fagstoff

Samfunn og kultur under påvirkning

Publisert: 18.01.2011, Oppdatert: 19.08.2015
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Kulturen er under stadig påvirkning – det har den alltid vært, og det vil den alltid være. Nye innslag i kulturen kommer av kontakt med andre kulturer. Disse nye innslagene kan komme av at folk har vært ute og reist og tar med seg nye impulser, eller ved at innvandring bringer med seg nye kulturinnslag.

I andre land

Storbritannia og Frankrike er to land hvor millioner av innbyggere har sin opprinnelse i tidligere kolonier. Dette gjør at det er mange forskjellige etniske grupper i landene. I Storbritannia er det f.eks. mange innbyggere med indisk bakgrunn. Dette er både folk som er født i India, men også britiskfødte med to indiske foreldre. Den store gruppen med indere har påvirket britisk matkultur sterkt, og indiske restauranter er veldig populære.

 

USA er ofte referert til som en kulturell smeltedigel. Bortsett fra urbefolkningsgrupper (indianere) har alle i USA sin opprinnelse fra andre steder i verden. Alle de forskjellige etniske gruppene setter sitt preg på det amerikanske samfunnet og kulturen.

 

 

Etnisitet, religion og konflikter

Etniske og religiøse variasjoner kan også gi grobunn for konflikter. Blant annet var krigene i det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet preget av etniske motsetninger.

 

 

Et eksempel er pizza. Pizzaen er fortsatt en relativt ny matrett i Norge. Da den ble vanlig i de fleste hjem på 1980-tallet, endret den ungdomskulturen i Norge. Ikke bare var den et symbol på endrede matvaner, den endret også samværsformen ved at ungdommer samlet seg på pizzakvelder, og den påvirket hele kulturen med innslag av pizzarestauranter i en tid da nordmenn spiser mer ute enn noen gang.

Noen ganger tar en spesiell kultur opp i seg elementer fra andre kulturer, andre ganger blir de eksisterende sidene ved kulturen stående til tross for ytre påvirkninger. Etnisk variasjon og religion er noe av det som påvirker samfunn og kultur sterkest. Vi skal derfor se nærmere på de begrepene.

Indisk restaurant. Foto.Indisk mat på Grønland, Oslo
Fotograf: Joronn Sagen Engen
 

Etnisk variasjon

Etnisitet

Etnisitet er et relativt nytt og komplekst begrep. Først etter 1960-tallet ble begrepet brukt mer og mer utstrakt, og det har til dels erstattet ordet «rase». Vi kan si at etnisitet er en folkegruppe definert sosialt/kulturelt. Bjørn Bjerkli kaller dette «sosial organisering av kulturelle forskjeller».1

Etnisitet er knyttet til en forestilling om kulturell og kollektiv identitet. En gruppes felles identitet kan skyldes felles kulturelle, språklige, historiske, religiøse eller politiske kriterier – gjerne en kombinasjon av flere av disse.

Etnisk variasjon og kultur

Selv om en gruppe ofte har et kulturelt fellesskap, for eksempel nordmenn, betyr det ikke at etnisk variasjon eller etniske forskjeller er det samme som kulturelle forskjeller. Som etnisk norsk kan jeg ha forskjellige verdier og kultur enn andre som også er etnisk norske. Som etnisk norsk kan jeg ta opp i meg svensk, amerikansk eller indisk kultur, men jeg vil aldri bli etnisk svensk eller etnisk indisk.

I Norge har vi mange forskjellige etniske grupper. Den største gruppen er etnisk norske, men vi har også forskjellige innvandrergrupper, for eksempel svensker, somaliere, chilenere og vietnamesere. Her i landet har vi også en urfolksgruppe, samene, og fem nasjonale minoriteter – rom (sigøynere), romanifolk (tatere), jøder, kvener og skogfinner.

Hvordan har etnisk variasjon påvirket kulturen i Norge?

Statsborgerseremoni. Foto.Statsborgerseremoni, Oslo rådhus
Fotograf: Lise Åserud
 

Vi lever ikke lenger i et «blendahvitt» samfunn. Gatebildet har endret seg betraktelig de siste tiårene, spesielt i de store byene. Det er et mangfold av folk med forskjellig utseende, og de aller fleste snakker i dag norsk. Språk er en del av kulturen og identiteten vår, og i dagens Norge er det mange med en annen etnisk bakgrunn som er født og oppvokst i Norge, og som dermed snakker den dialekten andre gjør på det stedet de er vokst opp. I dag er det ikke unaturlig å høre en gutt med foreldre fra Bosnia snakke trøndersk eller ei jente med vietnamesiske foreldre snakke bergensk.

Et av de mest synlige eksemplene på kulturpåvirkning er såkalte «innvandrerbutikker», nye produkter i dagligvarebutikkene og et større mangfold i typer restauranter. Det er i dag lettere å få tak i matvarer fra andre land og verdenshjørner enn det var for 20 år siden, og en av grunnene til dette er innvandringen til Norge, og at butikkene må tilby det kundene etterspør.

I skolen kommer også etniske variasjoner til syne. En ting er at elevene bruker forskjellige typer klær og ser forskjellige ut. Men mange hører også til forskjellige religioner. Religion er sterkt knyttet til etnisitet og er en del av kulturen for mange. I Norge er våre helligdager og fridager bestemt ut fra kristendommen, med fri blant annet i jula og påsken. Elever som feirer andre høytider, får fri fra skolen i tilknytning til disse, blant annet under den muslimske høytiden id.

Skolen har også tilpasset seg faglig sett. Tidligere hadde man faget kristendom i grunnskolen, mens i dag har faget skiftet navn og innhold for å dekke flere grupper og elever. Faget heter i dag religion, livssyn og etikk. I læreplanen heter det at «kjennskap til ulike religioner og livssyn, etikk og filosofi er en viktig forutsetning livstolkning, etisk bevissthet og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser». Det tas altså hensyn til alle trosretninger og livssyn, og faget skal samle alle elever.

Religion

Etnisitet og religion hører sterkt sammen for mange. Felles religion er gjerne et tegn på en etnisk gruppe, men er ikke et nødvendig krav. I Norge hadde vi statskirke frem til 13. juni 2012. Det betyr ikke at alle etnisk norske betegner seg som kristne. Etnisk norske som tilhører en annen religion, endrer ikke etnisitet selv om de bytter trossamfunn.

Religion alene er også en viktig del av kultur. At religion er en viktig del av kultur, også i mer sekulariserte land som Norge, er lett å se ved bare å kaste et blikk på enkelte elementer ved kulturen, som høytidsdager, matvaner, seremonier og overgangsriter, kunst og lovverk. Religion er også viktig for kulturen fordi den er en så stor del av historien til mange land og folkeslag.

Bønn. Foto.Bønn under id
Fotograf: Heiko Junge
 

Det norske samfunnet kan oppfattes som sekulært, eller lite religiøst. Kirkene er stort sett ikke fulle andre dager en julaften og ved konfirmasjoner. I samfunnsfag har religion en bredere betydning. Vi undersøker hvordan religionen inngår i samfunnet og kulturen på flere måter enn å måle antall kristne, muslimer eller jøder. Vi ser på religion som et sett av verdier eller normer som gir seg ulike uttrykk. På den ene siden har vi religiøse høytidsdager der vi som elever eller arbeidstakere får fri eller høyere lønn for å arbeide. På den andre siden kan religiøse verdier komme til uttrykk i personlige valg, men også i formelle normer som lovgivning.

Etnisk variasjon og religion

Vi har sett at kulturen påvirkes av mange faktorer – her har vi fokusert på etnisk variasjon og religion. Noen ganger henger etnisitet og religion sammen når vi ser på kulturforskjeller, mens andre ganger kan disse ha forskjellig påvirkning. Personer med forskjellig etnisitet kan for eksempel ha samme religion. Kulturen og samfunnet vil alltid ta opp i seg nye innslag. Dette kan skape debatt, men også en positiv utvikling hvor vi lærer å sette pris på nye impulser som mat, språk, kulturuttrykk som musikk, film og kunst og variasjoner i tradisjoner.