Fagstoff

Åpen og skjult argumentasjon

Publisert: 05.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Er hjertet alltid en pålitelig veiviser?

Dyrevernaktivist holder opp plakat som tar avstand fra å bruke hunder som forsøksdyr. Foto. Mange dyrevenner vil nok bli engasjert og rystet når de ser denne plakaten.  

 

 

 

Mus som får en injeksjon. Foto.Men er det egentlig verre å bruke hunder i dyreforsøk enn for eksempel mus?  

 

 

 

Avskåret hode av en regnbueørret. Foto. ... Eller fisk? Hvorfor vekker det så mye sterkere følelser når vi blir klar over at også hunder blir brukt i dyreforsøk? 

Appell til hodet – og til hjertet

Den delen av argumentasjonen som er faktabasert og kan etterprøves, kaller vi ofte for åpen eller direkte argumentasjon. I vitenskapelige tekster er denne typen argumentasjon den klart viktigste fordi vi her stiller strenge krav til at argumenta er saklige og etterprøvbare.

Verdispørsmål

Men de fleste spørsmåla vi diskuterer, handler ikke bare om sak. Spørsmålet om vitenskapelige forsøk på dyr skal være forbudt eller ikke, er et godt eksempel på dette. Det er et spørsmål om verdier og holdninger like mye som et spørsmål om fakta. Derfor må forfatteren appellere til både hodet og hjertet hos leseren. Dessuten må han selv framstå som troverdig og kompetent, slik at han blir lyttet til.

Hvordan oppdage skjult argumentasjon?

Argumentasjon som hovedsakelig appellerer til følelsene, kaller vi gjerne for skjult eller indirekte argumentasjon. Som lesere er vi ikke alltid bevisst på den. Derfor kan skjult argumentasjon være vanskeligere å møte med et kritisk blikk enn argumentasjon som er direkte. Når vi undersøker den indirekte argumentasjonen i en tekst, ser vi på følgende:

  • hvilke holdninger og følelser forfatteren spiller på
  • hvilke språklige virkemidler forfatteren bruker for å påvirke leseren
  • hva forfatteren gjør for å framstå med troverdighet og autoritet

 

Sideblikk: Retorikk og argumentasjon

Allerede for over to tusen år siden observerte de gamle grekerne hvordan ord, kroppsspråk og argumentasjon virket på tilhørerne. De satte denne kunnskapen i system og utviklet retorikken, eller læra om talekunsten. Det er ingen tvil om at grekerne var dyktige observatører, for selv om mange nye medier har kommet til i løpet av to tusen år, som bok, telefon, radio, film, tv, Internett og enda flere, er det bare å slå fast at de fleste reglene fra den gang fortsatt gjelder.

Logos, etos og patos

Grekerne mente at en taler påvirker publikummet sitt på tre måter. Disse tre appellformene kalte de logos, etos og patos. Logos-appellen tilsvarer den åpne argumentasjonen, den omfatter saksargumenta som taleren legger fram. Etos og patos er appellformer som virker mer i det skjulte: Etos handler om talerens troverdighet, mens patos betegner følelsene som taleren vekker hos sitt publikum, og holdningene han appellerer til. Litt forenkla kan vi si at etos og patos til sammen utgjør den skjulte argumentasjonen.

Oppgaver