Fagstoff

Tekstuell kontekst

Publisert: 31.01.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Tekstuell kontekst viser til det samspillet analyseteksten vår har med annen tekst. I forbindelse med tekstanalysen har vi allerede vært inne på bruk av allusjoner. Men også andre former for intertekstualitet hører hjemme i den tekstuelle konteksten.

I media ser vi for eksempel ofte at en sak føyer seg inn i en lengre rekke reportasjer om samme emne, eller at den blir koplet opp til viktige hendinger i samfunnet. Ved å utnytte situasjonen, kan den aktuelle teksten bli forsterket og synliggjort på en måte som ellers ikke ville ha vært mulig.

Eksempel

Moland og French i håndjern foran en fengselsvaktTjostolv Moland og Joshua French har fått mye oppmerksomhet i norske medier.
Fotograf: Heiko Junge

 

I 2009 ble de to nordmennene Tjostolv Moland og Joshua French arrestert i Kongo mistenkt for blant annet drap og spionasje. Saken fikk bred dekning i media, men etter hvert ble også andre saker med en viss tilkopling også slått opp som viktige saker av nasjonal interesse, for eksempel at bestefaren til Joshua French gikk bort:

 

Bestefaren til French er død

 

Gjennom å benytte seg av situasjonen, kunne aviser selge stoff som kanskje ellers ikke ville ha vært så interessant.

En mer umiddelbar tekstuell kontekst er de tekstene eller tekstdelene som er fysisk nær teksten som skal analyseres.

En diktsamling er for eksempel satt sammen av flere tekster. Selv om vi bare skal analysere ett av diktene i en slik samling, er det naturlig å se det i sammenheng med de andre diktene. Vi kan f. eks. se om det er en felles tematikk i tekstene. Kanskje de kommenterer og til og med korrigerer hverandre?

I en roman er dette enda tydeligere. Å lese et kapittel midt i boka gir som regel liten mening om vi ikke har lest de foregående kapitlene. Slik bør vi også tenke i forhold til andre teksttyper.

Å lese en avistekst uten å reflektere over hvor i avisen teksten er plassert kan gi oss feil inntrykk av teksten. Som regel er avisstoffet plassert i ulike seksjoner som f.eks.”Aktuelt”, ”Innenriks”, ”Utenriks”, ”Kultur”, ”Underholdning” osv. I tillegg har avisen en forside, en siste side og ofte også temavedlegg, for eksempel i helgeutgavene. På den måten sorterer avisen nyhetsbildet for oss, men den legger også føringer for hvorledes vi skal tenke rundt det vi leser.

Hva skal for eksempel plasseres på forsiden? Vi tenker som regel at det viktigste som har skjedd det siste døgnet skal plasseres her. Men gjennom plassering blir det faktisk avisen som ”avgjør” hva som er det viktigste og hva som ”bare” hører inn under underholdningsmerkelappen.

Relatert innhold

Generelt