Fagstoff

Intertekstualitet og allusjoner

Publisert: 30.11.2010, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Barnebryllup

Mange vil hevde at å skape helt nye tekster i dag, er helt umulig. Slike påstander må vi kanskje ta med en klype salt, men langt på vei er det et faktum at tekstene vi leser har en kopling til andre tekster og låner ideer, uttrykksmåter og tematikk av dem. Det kan være i form av likheter, henvisninger, direkte sitat, tematiske koplinger og liknende. ______________________________________________________________________________

I Litteraturvitenskaplig leksikon er intertekstualitet definert som ”alle tenkelige forbindelser mellom tekster”. (:100). Det fins ulike meninger om hvilke forbindelseslinjer det er interessant å se på, og noen er mer synlige enn andre. Å åpne et kåseri med setningen ”Det var en gang...” er et tydelig eksempel på intertekstualitet, i alle fall i vår kultur. Vi vil med en gang tenke på eventyrsjangeren og de trekkene som preger disse tekstene.

Slik bruk av andre tekster kaller vi allusjon, og når vi viser til andre tekster på denne måten, utvider vi også meningsinnholdet i vår egen tekst, og svært ofte vil slik bruk av allusjoner også hente inn verdier og holdninger fra de tekstene det blir alludert til. Bibelallusjoner og allusjoner til sangtekster er nok de vanligste formene for allusjon i vår del av verden, og gjennom slike allusjoner blir tekstene også koplet sammen rent holdningsmessig.

Med introduksjonen av allusjonen er vi i ferd med å bevege oss utenfor den konkrete teksten og ut i konteksten.