Fagstoff

Velgere på vandring

Publisert: 03.06.2010, Oppdatert: 01.03.2016
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Partilederdebatt

I de første tiårene etter andre verdenskrig var velgerne trofaste mot partiene sine. Færre enn 20 % av velgerne skiftet parti. Men siden midten av 1980-tallet har norsk politikk vært preget av velgere på vandring mellom partiene.

ung velger
For hvert valg kommer nye årskull av førstegangsvelgere. Det er en av flere årsaker til at oppslutningen om partiene kan variere sterkt fra valg til valg.

Stadig færre oppgir at de identifiserer seg med et bestemt politisk parti. Valgundersøkelsen viser at en av tre skiftet parti mellom stortingsvalgene i 2009 og 2013. Det var også flere som stemte ved valget i 2013 enn i 2009: Valgdeltakelsen økte fra 76,4 til 78,2 prosent. Den største økningen i valgdeltakelse skjedde blant førstegangsvelgerne. I 2009 stemte seks av ti førstegangsvelgere, mens i 2013 stemte sju av ti førstegangsvelgere. 

Norske partiledere. Fotokollasj.De fleste velgeroverganger skjer mellom partier som ligger politisk og ideologisk nær hverandre. 

Hvor vandrer de, og hvorfor er det slik?

Oppslutningen om de ulike politiske partiene varierer mye fra valg til valg. Dette er et resultat av ulike bevegelser i velgermassen. Det har flere mulige årsaker:

  • Fire nye årskull av førstegangsvelgere har fått stemmerett siden forrige valg
  • Eldre velgergrupper er tynnet ut
  • Noen som var hjemmesittere sist, har deltatt i valget, og noen har gått den andre veien
  • Velgere har skiftet parti
  • Det er blitt større sosial og geografisk mobilitet
  • Informasjonstettheten i samfunnet har økt
  • Klare politiske ideologier spiller mindre rolle
  • Økende utdanningsnivå
  • Gjennomgripende endringer i yrkesstrukturen
  • Nye verdier i samfunnet

Men hvor vandrer de? Er det slik at velgere som stemmer SV ved det ene valget, kan stemme FrP det neste? Undersøkelser etter stortingsvalget i 2005 viser at de fleste velgerovergangene foregikk mellom partier som ligger politisk og ideologisk nær hverandre. Det vil si at velgere vandret mellom for eksempel Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet og i liten grad tok spranget over den tradisjonelle grensen mellom borgerlige og sosialistiske partier. Det vil si at en som ved et valg stemmer Høyre, sjelden vil stemme Arbeiderpartiet ved det neste valget.

Konsekvensen av dette er at valgkampene blir viktigere. Og de varer lenger. Partiene blir nødt til å kjempe hardere for å vinne og holde på velgerne. Meningsmålingene svinger sterkt, og innsatsen som gjøres gjennom valgkampen, blir avgjørende for hvor valget til slutt ender.

Oppgaver