Fagstoff

Musserende vin

Publisert: 23.03.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

Musserende vin er vin som inneholder kullsyre, og brukes ofte ved festlige anledninger.

Den lages på ulike måter og har ulikt navn avhengig av hvor den er produsert.

Glass med mussererende vin. Foto.   

 

Bilde av en flaske champagne og et fat med østersØsters og champagne 

 

 

 

 

Musserende vin. Foto. På grunn av karbondioksidet i musserende vin oppstår det et kraftig trykk når korken skal tas av.   

 

 

 

Champagnekork Champagnekork   

Musserende vin er en samlebetegnelse på all vin som er tilsatt kullsyre, uansett metoden som er brukt. Musserende vin kan være både hvit, rød og rosa, men det er den hvite som er mest utbredt. Musserende vin fås i ulike varianter fra søt til tørr. Champagne og musserende vin brukes ofte som aperitiff og passer ypperlig til sjømat, hummer og østers. Mange bruker denne drikken når de skal feire noe.

Champagne, cava eller prosecco

Ofte hører vi om champagne, men det selges mest musserende vin, ettersom champagne utelukkende er vin som er produsert i distriktet Champagne i Frankrike. Champagne er kjent som den mest eksklusive av alle musserende viner. Den er også mer kostbar enn andre musserende viner. De fleste land med vinproduksjon produserer musserende vin, men her i Norge kjenner vi best til cava (spansk musserende vin), prosecco (italiensk musserende vin) og champagne.

Fire ulike måter å tilsette kullsyre i vin på

  • CO2-metoden: Den enkleste måten. CO2 tilsettes i vinen når den tappes på flaske.
  • Champagnemetoden, eller den tradisjonelle metoden. Dette er metoden som brukes til å produsere ekte champagne. Men også andre produsenter av musserende kvalitetsvin bruker denne. Det er en tidkrevende og kostbar prosess, men den gir gode bobler og viner. Annengangsgjæring foregår på flaske, og det er det som lager boblene.
  • Overføringsmetoden er veldig lik champagnemetoden, helt frem til siste del av prosessen. Etter annengangsgjæring på flaske åpnes flasken, og innholdet helles i store tanker under høyt trykk, slik at kullsyren ikke forsvinner. Når bunnfallet er fjernet, tappes vinen på flaske igjen og er klar for salg.
  • Charmat-metoden (cuve close). Dette er en billigere måte å lage musserende vin på. Etter annengangsgjæring blir vinen filtrert og tappet på flasker.

Champagnemetoden

  1. Stilkene fjernes, og druene knuses og presses.
  2. Druemosten helles i gjæringskarene.
  3. Når vinen er ferdig gjæret, blir den klaret og filtrert.
  4. Vinen lagres på eikefat i seks måneder.
  5. Deretter tappes vinen på spesielle flasker som tåler CO2-trykket. 
  6. Litt ny gjær og sukker tilsettes.
  7. Vin lagres i 2–5 år. De siste månedene settes flaskene i spesielle stativ som kalles pupitre. Flaskene settes inn med flaskehalsen først, flaskene blir vridd og skrudd hver dag frem til ønsket vinkel er oppnådd og bunnfallet har samlet seg i flaskehalsen.
  8. Deretter fryses flaskehalsen. Da følger bunnfallet øverst med ut når korken trekkes ut.
  9. Flaskene etterfylles deretter med vin. Det er i denne prosessen at søthetsgraden på champagnen bestemmes. Den avhenger av søthetsgraden til vinen det fylles på med.
  10. Flaskene korkes og forsegles.
  11. Flaskene blir lagret noen måneder på flaske før de er klare for salg.
Relatert innhold

Aktuelt stoff

Generelt