Fagstoff

De tre appellformene

Publisert: 06.12.2010, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

For Quintilian var retorikkens viktigste oppgave å føre den som talte fram til en overbevisende språkbruk, altså en språkbruk som kan brukes for å få mottakerne til å bli enige med oss/avsenderen. Han mente at det særlig var tre virkemidler som virket overbevisende:

1) Etos – det å spille på avsenderens integritet og troverdighet

2) Patos – det å spille på mottakerens følelser

3) Logos – det å spille på mottakerens fornuft og intellekt i forhold til saken

Dette kaller vi de tre appellformene i retorikken, og de er knyttet til de hovedelementene i den retoriske situasjonen – en taler/avsender, en sak og en mottaker. Det ligger i navnet at dette dreier seg om å appellere, henvende seg til eller påvirke, og i dette tilfellet er det altså mottakeren som skal påvirkes.

Når vi skal analysere en retorisk tekst for å prøve å finne ut hvordan den virker og hvordan den argumenterer, er det gjerne disse tre appellformene vi tar utgangspunkt i. En tekst kan godt inneholde alle disse tre appellformene, men har gjerne hovedfokus på en av dem.

I Stortingets videoarkiv kan du se forskjellige retoriske eksempler.

Relatert innhold

Generelt