Fagstoff

Indirekte språkhandlinger

Fotballek

Kommunikasjon handler om samarbeid. Et fotballag der fotballspillerne gjør det som passer den enkelte, gir dårlig samarbeid og sannsynligvis også dårlige resultater. Slik er det også når vi kommuniserer: Vi må samarbeide for å forstå hverandre.

_____________________________________________________________________________

logoerPolitisk samarbeid
Forfatter: NRK

 

 

grafittiveggKunstnerisk samarbeid
Forfatter: NRK

Samarbeidsprinsippet er en kommunikasjonsteori om nettopp samarbeid, laget av filosofen H. Paul Grice. Han mente at samtalepartnerne alltid har et felles mål om å opprettholde kommunikasjonen. Dette formulerte han i samarbeidsprinsippet:

”Utform ditt bidrag til samtalen slik som det er påkrevet på det enkelte stadium ut fra det aksepterte formålet med den språklige samhandlingen du er engasjert i.” (Grice: ”Logic and Conversation” (1975)1).

Uansett type samtale, formell eller uformell, krangel eller diskusjon, må deltakerne samarbeide. Avsenderen må tilpasse seg mottakeren og verken si for lite eller for mye, men uttrykke seg slik at mottakeren forstår. Grice foreslo fire grunnregler for hvordan vi kan kommunisere så effektivt som mulig:

1. Vær oppriktig. Ikke si noe du tror er feil, eller som du mangler grunnlag for å si.

2. Vær informativ. Vær så informativ som situasjonen krever. Ikke gi mer informasjon enn det som kreves, men heller ikke for lite.

3. Vær relevant. Mottakeren må oppleve at det som ytres, er relevant i den aktuelle situasjonen.

4. Vær klar. Unngå en uklar og tvetydig framstilling. Vær kort og ryddig.

Det er ikke et krav at vi skal følge disse reglene, men som oftest gjør vi det fordi kommunikasjonen da blir mest effektiv.

Noen ganger bryter vi likevel med de fire grunnreglene og uttrykker oss på en mer indirekte måte. Det kan være ulike årsaker til det, og vi gjør det sjelden uten grunn. Da ligger det informasjon på et underliggende plan som mottakeren må tolke seg til, såkalte indirekte språkhandlinger.

Er du alltid høflig og oppriktig? Venninna di har kjøpt seg ny bukse, og hun spør om den er fin. Du synes ikke det, men svarer ja likevel. Da har du brutt grunnregelen om oppriktighet fordi du vil være høflig. Alternativt kan du forsøke å svare med et kompromiss: ”Jo, den var ganske fin, men jeg ville valgt en annen farge.”

Vi kan også være litt mindre oppriktige og snakke på en indirekte måte for ikke selv å tape ansikt. Lytt til denne podcasten fra Språkteigen:

Språkteigen, sendt NRK P2 19.07.2010. Programleder er Randi Lillealtern
Forfatter: NRK

Ironi er en indirekte språkhandling der avsenderen ikke er oppriktig. Han/hun sier det stikk motsatte av det han/hun mener, og mottakeren må forstå den underliggende meningen.

Team Antonsen (NRK, 2004): Atle Antonsen og Kristopher Schau utforsker forskjellige tv-sjangrer og samtaleteknikker.
Opphavsmann: NRK

Her kan du lese mer om ironi og sarkasme.

Noen ganger hender det også at vi lar være å si ting fordi vi tror at mottakeren forstår, og politikere blir ofte beskyldt for å svare irrelevant og lite informativt. Det er også mulig å foreta et helt irrelevant svar, det vi kaller ”god dag mann økseskaft” etter eventyret ” ”God dag, mann!” - ”Økseskaft” ” som du kan lese og høre her:

Eventyret "Goddag mann - økseskaft"

Dersom mottakeren velger ikke å svare, foretar han/hun et totalt brudd. I en samtale der den du snakker med velger en slik løsning, vil kommunikasjonen stoppe opp. Høsten 2009 pågikk det en rettssak i DR Kongo der to nordmenn var dømt for drap. De to nordmennene valgte av ulike årsaker en stund ikke å svare i rettssalen. De brøt alt av samarbeid, og kommunikasjonen ble vanskelig for alle parter.

  • 1. Citekey 63285 not found