Fagstoff

Sannhetsinnholdet i en ytring

Publisert: 09.12.2010, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
En gruppe med elever

Vi vil automatisk bruke vår kunnskap om verden til å forstå ytringer. Så lenge vi forholder oss til sakprosa, noe vi gjør store deler av dagen, forventer vi at det vi leser eller hører skal være sant. Når du leser denne nettsiden, forventer du at det du leser, er sant, og ikke noe forfatteren har funnet på for å lure deg. Samtidig har du også en hel del bakgrunnskunnskap som gjør at du forstår det du leser.

Tenk deg at en sønn (avsender) ytrer denne meldingen til sin mor (mottaker):

”På tirsdag skal kameraten min reise til England.”

Moren regner med at det sønnen sier er sant, og det gjør hun på bakgrunn av sin kunnskap om sønnen og om verden. Dette kaller vi proposisjoner. For å avgjøre om en ytring er sann eller ikke kan vi dele den inn i proposisjoner, og en proposisjon kan vi avkrefte som sann eller usann. Ytringen ovenfor kan ha fire proposisjoner, og mottakeren må bekrefte disse som sanne eller usanne:

1. Det finnes en person X (i dette tilfelle deg som avsender) som har en kamerat Y.

2. Kameraten Y har mulighet til å dra på reise.

3. Det finnes en ukedag som heter tirsdag.

4. Det finnes et sted som heter England som det går an å reise til.

Moren bruker sin kunnskap om sønnen og verden og trekker tre ulike typer slutninger for å forstå sønnens ytring1. For det første må hun kjenne til ytringens referanse, altså hvordan det blir referert til tid, handlinger, steder, gjenstander og personer. Vi får høre om en kamerat, dagen tirsdag og landet England, og mottakeren må vite hva dette refererer til.

For det andre må mottakeren redusere flertydighet. Mange av ordene vi bruker kan ha flere mulige betydninger, og da må vi velge den rette. Ordet ”kappe” kan være substantivet ”en kappe” eller verbet ”å kappe”. Som oftest vil det gå fram fra konteksten hvilken betydning som gjelder, men ikke alltid.

For det tredje må mottakeren fylle ut konteksten rundt ytringen. Hvis vi nå sier at sønnen sier dette midt i sommerferien, og moren vet at sønnens kamerat har en mor fra England, vil det ikke være usannsynlig at denne kameraten skal reise til England.

Mye informasjon tar vi for gitt, og vi forstår hele tiden ytringer i forhold til all den kunnskapen vi allerede har. Derfor må vi også anta at noe av informasjonen vi utveksler, er kjent. Skal vi gjøre rede for alle proposisjonene hver gang vi ytrer noe, blir det fryktelig tungvint. Da kan det bli som dette: ”Jeg har en kamerat, og han skal på tirsdag, som er en ukedag som kommer etter mandag, reise til England, som er et land i Europa, som er en verdensdel osv.”

Det tilsvarende gjelder for skriftlige tekster. Vi må hele tiden anta at mottakeren er kjent med noe informasjon, ellers vil det bli fryktelig tungvint både å lese og å skrive. Samtidig vil mye av denne kunnskapen være kulturavhengig. Du som vokser opp i Norge vil forstå tekster ut fra en norsk forståelsesramme.

Her kan du lese mer om begrepet kontekst:

Mening og kontekst

Hva er kontekst i en kommunikasjonssituasjon?

Mer om kommunikasjonens kontekst

jente som tenkerVi må tenke for å forstå prosesser 

Oppgave

Ytringsanalyse 

I en kommunikasjonsprosess vil deltakerne hele tiden trekke slutninger om det som blir sagt. Det er viktig at mottakeren gjør helt bestemte antakelser om verden slik at proposisjonene blir sanne og ytringen gir mening, men det innebærer jo også at vi har den noenlunde samme forståelsen av verden rundt oss. Her vil den kulturelle avstanden være sentral. Jo kortere den kulturelle avstanden er, jo lettere forstår vi hverandre. Når det oppstår misforståelser, kan det skyldes at man trekker feil slutninger, og vi kan få humoristiske situasjoner.

Team Antonsen (NRK, 2004): Atle Antonsen og Harald Eia viser forskjellige tolkninger av kroppspråk 

Oppgaver

Praktisk stoff