Fagstoff

Muntlige tekster

Publisert: 14.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Uformell samtale

I mange tekster benytter vi oss i hovedsak av muntlig kommunikasjon. Det kan være å diskutere med venner, snakke i telefonen eller holde et foredrag. Vi er også mottakere av mange tekster der det muntlige aspektet er viktig, som å høre på radioen eller se et debattprogram på tv. I denne artikkelen skal vi se på hva som kjennetegner muntlige tekster.

Værmelding. Foto.Muntlig tekst  Jente med mobiltelefonMuntlig tekst Jens StoltenbergMuntlig tekst Samtale over frokostbordetMuntlig tekst

 

Les mer

Hva er ikke-verbal kommunikasjon? 

Sosiale faktorer som kontekst 

Det er likevel langt fra bare det muntlige som er til stede i disse tekstene. Holder du et foredrag, bruker du kanskje en powerpoint, hører du på radioen, vil det være musikkinnslag, og ser du et debattprogram, kan det være innslag av film.

Muntlige tekster er tekster der muntlig kommunikasjon er den dominerende uttrykksformen, men der også andre modi som stemmebruk, tonefall, dialekt, kroppsspråk, klær, musikk og bilder vil være sentrale for å forstå samspillet i teksten.

Kjennetegn ved muntlige tekster

Bruk av stemme og hørsel

Et viktig kjennetegn ved en muntlig tekst er at stemmen er hovedmediet, og vi må bruke hørselssansen for å avkode teksten. En muntlig tekst vil derfor være auditiv. Noen ganger er stemmen vår mediet, andre ganger blir det brukt medier som tv og radio for å formidle den muntlige teksten.

Stor grad av spontanitet

I en samtale har vi liten tid til å planlegge det vi skal si. Vi kan reagere umiddelbart på noe som blir sagt, og samtalen trenger ikke å vare mer enn et par minutter. Muntlige tekster er lite planlagte, spontane og lite varige, men det gjelder ikke alle typer muntlige tekster. I en nyhetssending på radioen vil nyhetsoppleseren ha et ferdigskrevet manus, samtidig som det kan være innslag av intervju der nyhetsoppleseren ikke kan planlegge alle detaljer.

Bruk av ikke-verbal kommunikasjon

To venner som snakker sammen kan se hverandre og ha en dialog. Underveis i samtalen kan de bruke mimikk, kroppsspråk og tonefall når de snakker med hverandre. Ved å heve stemmen kan de markere uenighet, ved å nikke med hodet kan de markere enighet. De kan avbryte hverandre og stille spørsmål når de ikke forstår.

Bruk av småord

Å snakke som man skriver er vanskelig. Når vi snakker, bruker vi småord som ”liksom”, ”på en måte”, ”skjønner du”, ”ikke sant”, eller nøleord som ”eh..”, ”hm..” og vi uttrykker oss mer uformelt. Flere av ytringene kan også være ufullstendige, men sett i sammenheng med resten av samtalen og som en del av en større kontekst, vil de likevel gi mening.

Bruk av tilpasset muntlig språk

En muntlig tekst vil ha et muntlig språk, men språket må tilpasses sjangeren og konteksten, slik det må i alle tekster. Tenk deg at dagens nyhetssending starter slik: ”I dag har det, eh, på en måte, vært en slags ulykke liksom, et eller annet sted, jeg husker ikke helt hvor, tror jeg…” Dette er språkbruk vi tenker på som privat, og som vil passe til en samtale mellom to venner.

I en nyhetssending er språkbruken offentlig. Nyhetsoppleseren skal formidle nyhetene til mange mottakere, og det stiller visse krav til språkbruken. Språket må være formelt, korrekt og presist, og avsenderen har tid til å forberede det som skal bli sagt.

Sosiale faktorer spiller inn

Måten vi bruker språket på henger også sammen med sosiale faktorer som makt, kjønn, alder, sosial bakgrunn og økonomisk bakgrunn. Ungdommer har sin måte å bruke språket på, gutter og jenter bruker ikke språket likt, og også innenfor ulike yrker blir språket brukt ulikt.

Oppgave

Oppgave: Å arbeide med muntlige tekster

Oppgaver
Relatert innhold