Oppgave: Felt

Suksesjon

Publisert: 15.11.2010, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Feltarbeid ved Finndalsvann

Suksesjon betyr ”forandring over tid”.  Dersom skolen bruker det samme ekskursjonsområdet gjennom flere år, er det mulig å følge utviklingen av et plantesamfunn over tid og kartlegge suksesjonen i ett eller flere små utvalgte områder.

Oversiktsbilde.Finndalsvann ved Knaben i Vest-Agder august 2010.
Fotograf: Alf Jacob Nilsen

 

Oversikt over forsøksområdet.Finndalsvann 1992. Fem suksesjonsruter er markert (se tall på bildet), og disse har blitt observert siden da.
Fotograf: Lister videregående skole (avd. Flekkefjord)

 

Utstyr

Du trenger:

  • flora
  • kart
  • digitalt kamera eller mobiltelefon med kamera
  • GPS (hvis mulig)
  • skriveunderlag
  • blyant

 

Suksesjon

Når vi bruker ordet ”suksesjon” i botanisk sammenheng, tenker vi på forandring i plantedekket i et avgrenset område over tid. Planter (og dyr) påvirkes av de abiotiske miljøforholdene, noe som vil prege alle typer suksesjon. Studier av botanisk suksesjon tar lang tid, oftest mange år.

Et vann gror igjen. Illustrasjon. Suksesjon fra tjern til myr.
Opphavsmann: Ragna Handrum
 

Det kan være best å sette i gang suksesjonsstudier i områder der det ikke finnes planter fra før, der naturlige eller menneskelige inngrep gjør at suksesjonen starter helt på ny. Suksesjon som starter på ny i et planteløst område, kaller vi primærsuksesjon.Dette kan for eksempel skje slik som bildene på denne siden viser, langs strandkanten til et fjellvann som har blitt tappet delvis ned.

Vi kan også studere sekundærsuksesjon der planter vokser i områder som har blitt kraftig endret, men ikke utradert, slik som i hogstfelt, etter en skogbrann, etter et jordras eller i en åker som legges brakk.

De første plantene som etablerer seg, kalles ”pionerplanter”. Dette er arter som raskt får fotfeste, vokser fort, men som også relativt fort utkonkurreres av andre arter. Eksempler på typiske pionerplanter i lavlandet i Sør-Norge er bringebær, smyle og geiterams. Pionerplantene erstattes gradvis av mer sentvoksende arter slik som små busker og løvtrær. Sakte, men sikkert utvikler området seg mot et relativt stabilt klimakssamfunn der enkelte godt tilpassede arter dominerer og normalt ikke lar seg rokke, med mindre det skjer nye mer eller mindre dramatiske inngrep i området. Eksempler på planter som dominerer i klimakssamfunn i lavlandet i Sør-Norge, er furu, gran, einer, blåbær og røsslyng.

Suksesjonsstudier i skolesammenheng krever at skolen bruker det samme suksesjonsområdet over flere år. Suksesjonsstudier kan gjøres i nærheten av skolen eller på ekskursjonsområder lenger vekk, slik som på fjellet.

Et eksempel

Ved Lister videregående skole (avd. Flekkefjord) har biologiklassene drevet suksesjonsstudier på fjellet ved Knaben i Vest-Agder siden 1992. Da ble et lite fjellvann, Finndalsvann, som før var demmet helt opp, tappet delvis ned, og strandkantene ble liggende på tørt land. Her var vegetasjonen ikke-eksisterende, og suksesjonen av landplanter startet på null. Elevene merket opp fem ruter på 2 x 2 meter og markerte hjørnene med treplugger. De fem rutene fordelte seg over et område på cirka 50 x 50 meter. I 1996 ble området på nytt lagt under vann for en kortere periode, og dette førte til et avbrudd i suksesjonen. Siden den gang har imidlertid plantedekket utviklet seg fra et primærsamfunn mot et klimakssamfunn. I dette eksemplet følger vi rute nummer 4 i en bildeanimasjon. I animasjonen ser vi at de første artene som blir synlige (1993–1995), er bjønnskjegg og en starrart (trolig gråstarr). Senere kommer duskull, og etter hvert dukker minst to arter av bjørnemose opp. I 2010 – 18 år etter at ruta ble etablert – dominerer bjørnemose, mens mikkelsbær og litt røsslyng også har fått fotfeste.

 

Suksesjonsobservasjoner og suksesjonslogg

Tre elever på huk.Tre elever undersøker suksesjonsrute 4 ved Finndalsvann.
Fotograf: Alf Jacob Nilsen

 

 

Måling og telling.Elever fra Flekkefjord videregående skole (nå Lister VGS avd. Flekkefjord) undersøker en suksesjonsrute ved Finndalsvann i Vest-Agder i 2008.
Fotograf: Alf Jacob Nilsen

 

 

Når du skal observere en suksesjonsrute, er det viktig at du setter deg inn i hvordan ruta har sett ut tidligere, slik at du kan merke deg forandringene fra forrige gang den ble observert. For å kartlegge dette i praksis er det best å bruke fotografier kombinert med en observasjonslogg der du noterer hvilke arter som vokser i ruta, og hvor hyppig de forekommer. Lag artslister for hver rute, og gi hver art en vektor som indikerer hyppigheten av forekomsten inni ruta. Dette er en av flere måter å registrere suksesjonen på. Skolen må lage et format som passer for området dere studerer. Dersom skolen har flere suksesjonsruter i det samme området, er det praktisk å la en elevgruppe undersøke hver sin rute.

Pass på at alle fotografier og observasjoner blir nøyaktig merket og arkivert etter et system slik at neste års elever kan fortsette observasjonene basert på tidligere resultater. Lag et dataarkiv, og pass på å ta sikkerhetskopier. Dersom skolen har en hjemmeside, kan det være artig å publisere observasjonene her.

Til ekskursjonsrapporten
I ekskursjonsrapporten din tar du med et avsnitt om suksesjon generelt og forklarer hva vi mener med dette. Vis hvor suksesjonsrutene dere undersøkte, ligger, ved å merke dem av på et kart, og presenter resultatene av undersøkelsene dere gjorde. Vis bilder av de enkelte rutene, og presenter hvordan vegetasjonen i rutene har endret seg over tid.

 

Oppgaver

Generelt

Relatert innhold