Fagstoff

Organisasjonskanalen

Publisert: 23.04.2010, Oppdatert: 04.11.2015
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Røde Kors Ungdom: Aktivt Valg i Oslo

Kanskje er du medlem i en eller annen organisasjon? Hele 80 % av voksne over 16 år er det, og vi har over 2000 landsomfattende organisasjoner i Norge. De viktigste årsakene til å være medlem i en organisasjon, er vennskap, sosialt fellesskap og at en ønsker å hjelpe folk som trenger det. Men du tenker kanskje ikke på at som medlem kan du få store påvirkningsmuligheter innen det området du er opptatt av?

Kristin Skogen Lund. Foto. NHO er en organisasjon som representerer bedriftene i det private næringslivet. Kristin Skogen Lund er administrerende direktør i NHO.  

 

Natur og ungdom demonstrererNatur og ungdom er en ideell organisasjon med mange medlemmer. Her demonstrerer de mot oljeboring i nord.
Fotograf: Sara Johannessen
 

 

fotballtreningIdrettslag hører også inn under kategorien ideelle organisasjoner.
Fotograf: Gorm Kallestad
 

 

Organisasjonstyper

Vi har to hovedtyper av organisasjoner. Den ene er interesseorganisasjoner. Det er er organisasjoner som ivaretar medlemmenes materielle eller økonomiske interesser. De viktigste her er arbeidstagerorganisasjonen Landsorganisasjonen i Norge (LO) med over 900 000 medlemmer og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), som representerer bedriftene i det private næringslivet. Elevorganisasjonen er også en interesseorganisasjon. Arbeidstakerorganisasjonene jobber for å bedre lønns- og arbeidsvilkårene for medlemmene sine ved å påvirke politikere og staten.

Den andre hovedtypen er ideelle organisasjoner, som kjemper for ideelle verdier. Det kan for eksempel være en bestemt tro eller bestemte holdninger. Eksempler på slike organisasjoner er miljøvernorganisasjoner som Natur og Ungdom, humanitære organisasjoner som Redd Barna, idrettslag, musikkforeninger og ulike religiøse foreninger.

I tillegg har vi såkalte adhocorganisasjoner. Det er organisasjoner som er dannet som følge av folks engasjement i en spesiell sak over et begrenset tidsrom.

Påvirkningskanaler

Det er mange måter de ulike organisasjonene kan påvirke politikken på:

Gjennom formelle kanaler.

Organisasjonene kan bli representert i styrer, ulike råd og utvalg og i komiteer. Her kan de få lagt fram sine synspunkter. De kan også være høringsinstanser i saker som de offentlige myndighetene kommer med. Det er fast praksis at departementene sender viktige saker ut til høring før sakene blir avgjort eller sendt til Stortinget. Det vil si at de som blir berørt av en sak, eller som har spesiell kunnskap om den, får anledning til å uttale seg.

Gjennom uformelle kanaler.

Organisasjonene kan ta direkte kontakt med departementer og andre statsinstitusjoner. Dette gir dem tilgang til informasjon og muligheter til å påvirke avgjørelsene i enkeltsaker. De kan også påvirke politikere direkte gjennom lobbyvirksomhet.

Politisk innflytelse

Det er stor forskjell på hvor stor politisk innflytelse organisasjonene har. Det er avhengig av de samlede politiske ressursene til den enkelte organisasjonen:

  • Antall medlemmer
  • Økonomiske ressurser
  • Fagkunnskap
  • Organisasjonsapparatet
  • Kontaktnettverk
  • Kontakt med mediene og ledernes medieappell

Samtidig er organisasjonene i arbeids- og næringslivet med på å fordele goder og byrder gjennom lønnsoppgjørene.

Organisasjonsfriheten er en grunnleggende demokratisk rett. Men organisasjonskanalen sikrer ikke lik innflytelse for alle samfunnsgrupper, fordi noen organisasjoner er ressurssterke og andre er ressursfattige. Kontakten med mediene er også blitt stadig viktigere for flere og flere organisasjoner. Et annet viktig trekk er at stadig flere organisasjoner engasjerer seg i forbindelse med valgkampene. Ved stortingsvalget i 2005 holdt organisasjonen Kirkens Bymisjon folkemøter i ni norske byer, der politikerne blant annet diskuterte fattigdom, eldreomsorg og velferd. På den måten kan organisasjonene utnytte valgkampen som en anledning til å bedrive lobbyvirksomhet. 

Relatert innhold