Fagstoff

Sjangerblanding

Publisert: 25.01.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Diktsamling

Ikke alle tekster vi møter kan uten videre plasseres i en tekstbås. Ofte kan vi ha problem med å slå fast om vi har å gjøre med et dikt eller en roman, en dokumentarfilm eller en spillefilm, et fotografi eller et maleri. Blandingsprodukter finner vi overalt, og utover 1900-tallet ser vi særlig at de litterære sjangrene ofte glir over i hverandre.

Selv om vi som mottakere ofte vil og kanskje bør forvente at tekstnormene blir fulgt, kan det også være ekstra spennende å lese tekster som bryter opp med det vi er vant med, såkalte sjangerblandinger.

Anne av Paal-Helge Haugen er et eksempel på dette. Denne teksten har både lyriske, prosaiske og dokumentariske innslag, men blir likevel regnet for å være en roman. Det setter kunnskapene og forventningene våre på prøve, og i mange tilfeller lærer vi noe nytt om både hva en sjanger er, og hva en tekst kan være.

Innenfor filmtekster representerer Bollywood-filmene en sjangerblanding som kanskje er uvant for mange i vår del av verden.

Noen ganger kan det likevel gå for langt, og avstanden mellom tekst og mottakerens forventninger til teksten kan bli for store. Da snakker vi gjerne om et sjangerbrudd. Et slikt sjangerbrudd kan føre til misforståelser og sterke reaksjoner hos mottakeren. Det er derfor viktig at avsenderen vet hvilke situasjoner som krever en tydelig sjanger.

Sjangerbrudd kan vi også finne i klær. Et bunadskledd menneske med caps og joggesko kan utvilsomt ytre noe gjennom måten han eller hun er kledd på, men sjangerbruddet ødelegger på mange måter for det budskapet en bunad i utgangspunktet sender ut – nemlig et budskap om geografisk tilhørighet, slekt og tradisjon.

Andre ganger kan likevel selve opplevelsen av sjangerbrudd være et mål i seg selv, og det kan være med på å vekke til live gamle mønster og forestillinger som vi tar for gitt.

Oppgaver

Praktisk stoff