Fagstoff

Mediekanalen

Publisert: 06.09.2010, Oppdatert: 05.11.2011
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Aviser og nettbrett

Massemediene spiller en sentral rolle i samfunnet og er en viktig kanal for å øve politisk innflytelse. Visste du at vi i gjennomsnitt bruker over seks timer daglig på ulike massemedier, av dette hele to og en halvtime på tv? Tenk bare på all den informasjonen du får i løpet av en dag fra ulike massemedier. De viktigste massemediene er aviser, radio og fjernsyn. I tillegg har vi Internett som er en viktig formidlingskanal for massemediene.

De politiske funksjonene

En viktig forutsetning for å delta i et demokrati er at du har informasjon og kunnskap om samfunnet. Her spiller mediene en sentral rolle. De kan gi deg variert informasjon og muligheter til å komme til orde med synspunktene dine.
Massemediene har mange viktige politiske funksjoner i vårt demokrati. De viktigste er:

  • Massemediene former vår oppfatning av virkeligheten.
    Massemediene gjør et utvalg av det som skjer hjemme og ute, og de vinkler dette på sin egen måte.
  • De gir rom for våre meninger.
    Du kan sende inn leserinnlegg til lokalavisen, kommentere nyhetsartikler på nettet og delta i debatter i ulike medier. Internett har økt dine muligheter til å komme med dine meninger.
  • De setter den politiske dagsorden ved at de styrer vår oppmerksomhet mot saker og problemer.
    Ved å styre vår oppmerksomhet mot enkelte saker tvinger de oss til å mene noe om sakene, og de tvinger politikerne til å ta opp disse sakene.
  • De overvåker dem som har makt i samfunnet, og dem som styrer oss.
    De blir ofte kalt for "den fjerde statsmakt".
  • De gir oss tilgang til store mengder informasjon.
    Men ikke alle i samfunnet utnytter denne muligheten. På den måten kan det oppstå informasjonskløfter mellom dem som tilegner seg informasjon, og dem som ikke gjør det. Informasjonskløftene gjør at innbyggerne i et samfunn har ulikt grunnlag for å delta i demokratiske prosesser. Derfor er informasjonskløftene ikke bare et problem for den enkelte, men også for samfunnet som helhet. Resultatet kan bli at de som mangler informasjon, ikke deltar i demokratiet og dermed blir fratatt retten til innflytelse og makt.

«Dagens valgkamp utkjempes i stor grad i mediene, og valgresultatet avhenger mye av hvor godt partiene makter å sette sitt preg på medievalgkampen. For å gjøre et godt valg må et parti lykkes på flere måter i forhold til mediene. For det første må mediene prioritere saker der partier står sterkt i velgernes øyne, og dets ledende politikere må markere seg i valgkampen slik at velgerne blir kjent med dem og med deres politiske tankegods. For det andre må mediene vinkle valgstoffet på en måte som er gunstig for partiet og rette søkelyset mot aspekter ved sakene som gjør at partiets positive kvaliteter blir mer fremtredende enn de negative. For det tredje er det viktig at de saker mediene setter på dagsorden, fokuserer på aspekter ved det politiske liv som aktiviserer tankeprosesser hos velgerne i partiets favør. Dette stiller store krav til politikernes evne til å kommunisere sitt budskap på en overbevisende og effektiv måte.»
(Fra boka «I valgkampens hete», av Bernt Aardal, Anne Krogstad og Hanne Marthe Narud (red.) 2004.)

Relatert innhold