Fagstoff

Sammenheng og formål

Publisert: 09.12.2010, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

”Jenta bråbremset. Nå kaster jeg ballen. Brakonøkkelen skal dreies rundt tre ganger. Grovt brød inneholder mye jern.”

 

Ut fra det vi har sagt tidligere, vil dette kunne være et eksempel på tekst. Det følger de reglene som gjelder for setningsbygning, og det er her tre setninger som er satt sammen. Vi forstår også hva som blir sagt i setningene. Sett sammen gir de derimot liten eller ingen mening, og vi ser ingen sammenheng mellom de fire setningene. Resultatet blir at vi ikke greier å trekke ut noen mening av det vi leser, eller sagt på en annen måte: De kommuniserer ikke noe meningsfylt, og det er ikke noen sammenheng mellom dem.

I og med at dette faget i stor grad handler om kommunikasjon, vil vi i stor grad jobbe med tekster som faktisk kommuniserer noe meningsfylt for den som leser teksten, altså mottakeren.

trekantCosinussetningen: Er dette en tekst? 

Avsenderen vil på sin side som regel ha et formål med teksten han sender fra seg. Kanskje vil han prøve å ytre en personlig mening, kanskje vil han overbevise oss om noe, eller kanskje vil han bare gi oss en opplevelse eller sette oss i en stemning.

Det vil som regel alltid være slik at vi som mottaker av en tekst må fylle inn noe informasjon selv for at teksten skal gi mening for oss. En tekst som sier alt, vil både bli svært kjedelig og tung å lese, og ikke minst svært lang. Tenk bare hvor langt teksteksemplet ovenfor hadde blitt om vi skulle forklart hva alle ordene betydde! For at en tekst skal kunne kommunisere, må det være en balansegang mellom det å si for mye og det å si for lite.

Et viktig krav til tekster, både for at mottakeren skal klare å trekke ut en mening, og for at mottakeren skal kunne nå sitt formål, er derfor at de har en viss sammenheng. Teksteksemplet ovenfor mangler dette. Selv om ordene og også setningene hver for seg gir mening, ser vi ingen sammenheng i helheten – det er ikke noe samlende emne eller tema i den, og hver setning kommer mer eller mindre som en overraskelse.

Det er flere måter å skape sammenheng på, og som regel trenger vi ikke tenke så mye over det heller. Bare det å gi teksten en tittel, kan være med på å forberede leseren på hva som møter ham.

Kunstverket Fountain av Marcel Duchamp er et eksempel på dette. I seg selv er det vanskelig å tenke seg pissoaret som noe annet enn nettopp et pissoar. Men ved blant annet å sette en tittel på dette skaper kunstneren nye forventninger til mottakeren – vi ser på gjenstanden med ønske om å forstå noe.

Konteksten, altså situasjonen som omslutter kommunikasjonen, fungerer på samme måte. Forskjellige former for språk er som regel rettet inn mot og tilpasset forskjellige situasjoner. Vi bør for eksempel være forberedt på at fantastiske ting kan skje i romaner og filmer som ellers er realistiske på mange måter.

I filmen Snikende tiger, skjult drage kan vi gjerne bli overrasket over mange av scenene, for eksempel når personene ser ut til å kunne fly, og klatre oppover loddrette vegger, men de gjør ikke filmen uforståelig av den grunn, tvert om. Hvis foreldrene dine forteller en lignende historie om seg selv, vil vi nok stusse mer over dette..

I nyhetssendingene venter vi ut fra konteksten at vertene serverer oss nyheter. Hvis de plutselig starter med å fortelle private fiskehistorier, vil vi trolig reagere på dette. Det gir ikke mening ut fra konteksten.

Det vi sier eller skriver må altså stå i forhold til den sammenhengen det blir sagt i. Først da kan vi regne med at mottakeren forstår formålet med teksten.

Et krav om sammenheng er særlig viktig å tenke på for avsenderen av en tekst. Han må kanskje vite hvor mye mottakeren vet, hvilke erfaringer han har, hvilket språk han snakker, hvor gammel han er osv. Først da har vi et grunnlag for å sende fra oss en tekst som kommuniserer.

Når vi vil oppnå sammenheng i en tekst, er det derfor viktig å ha et mottakerfokus. Vi må se for oss hvem som skal bruke teksten, og vi må tilpasse teksten til ham.