Fagstoff

Møter mellom kulturer – kollisjon eller dialog

Publisert: 11.11.2010, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
World Trade Center i brann, 11. september 2001

Møter mellom kulturer kan være dramatiske og gi store konsekvenser, som den danske avisen Jyllandspostens publisering av tegninger av profeten Muhammed, eller de kan ta en mer stillferdig form, som sosialantropologen Anh Nga Longva sitt møte med Norge og nordmenn da hun som ung og nygift flyttet hit på begynnelsen av 1970-tallet.

Hva er årsaken til at møter mellom kulturer blir så dramatiske? Hvorfor er vi så skeptiske til mennesker som oppfører seg annerledes enn det vi er vant til?

Kulturelle møter

Mange som er gamle nok til å huske 11. september 2001, kan fortelle nøyaktig hvor de var kl. 15:00 den dagen. Årsaken er selvsagt den dramatiske hendelsen i USA da flere fly ble kapret og krasjet i noen av de viktigste symbolbyggene i landet. To fly ble krasjet mot World Trade Center, symbolet på den amerikanske kapitalismen, og ett fly ble krasjet mot Pentagon, selve den amerikanske forsvarsmakten.

Og alt skjedde direkte på TV, over hele verden.

Rett etter disse dramatiske begivenhetene var det ingen som kunne forklare hvorfor noe slikt kunne skje. Det at flere fly hadde blitt kapret samtidig, tydet på at det var mer enn noen gale menneskers handlinger som lå bak. Og snart hadde man svaret: Det var den islamske organisasjonen Al Qaida som stod bak. Det som skjedde, ble raskt karakterisert som terrorhandlinger, og de ble forklart med at islamistiske, fundamentalistiske grupper reagerte på at vestlige, kulturelle verdier ble presset på landene i den islamske verden.

Begivenhetene 11. september 2001 fikk store konsekvenser for hele verdenssamfunnet. USA fikk med seg de fleste vestlige statene i en omfattende krig mot Al Qaida og islamsk fundamentalisme. Irak og Afghanistan ble invadert av soldater fra vestlige land, også fra Norge. Resultatet var at det som ble forklart som en kulturell konflikt mellom religiøse og kulturelle verdier, først førte til terrorhandlinger i USA, og deretter til krigshandlinger i flere land.

En karikaturtegning av profeten Muhammed med en bombe i turbanen som ble publisert i den danske avisen Jyllands-Posten 30. september 2005, førte til nye konflikter mellom den islamske verden og de vestlige landene, og til en debatt om religiøse verdier og ytringsfrihet. I løpet av noen måneder etter ble tegningen, sammen med flere andre, publisert i flere norske aviser. De norske avisene hevdet at ytringsfriheten var viktigere enn en religions vern mot blasfemi.1

Reaksjonene i den muslimske del av verden var til dels voldsomme. Det norske flagget ble brent, militante palestinske grupper truet med å drepe nordmenn og både den danske og den norske ambassaden i Syria ble stormet og brent av rasende, protesterende muslimer. I en demonstrasjon der 10 000 mennesker deltok, ble det danske konsulatet i Libanon satt i brann.

7. januar 2015 oppstod det igjen et terrorangrep på grunn av karikaturtegninger. Da ble redaksjonen i det franske ukemagasinet Charlie Hebdo utsatt for et terrorangrep på grunn av avisens publisering av Muhammed-karikaturer. Totalt 12 mennesker ble drept og 11 såret.

Det er ulike synspunkter om hvorvidt disse ekstreme utslagene i debatten er direkte forårsaket av publiseringen, eller om de er utslag av mer generelle antivestlige holdninger. Flere, både i Midtøsten og i vestlige land, har uttalt at denne saken har bidratt til å forsterke fiendebildene mellom «den kristne del av verden» og «den muslimske del av verden».

Reaksjonene har ikke vist seg bare i den muslimske delen av verden. I de fleste landene i Europa har en i løpet av de siste 10–20 årene opplevd at partier som er fiendtlige til innvandring og islam, har vokst fram. Dette så en blant annet ved valget i Sverige høsten 2014, der Sverigedemokratene fikk stor oppslutning på grunn av sin profilering som et parti som ønsker en begrensing i flyktning- og innvandringspolitikken. I flere land har det blitt innført forbud mot bruk av islamske, religiøse symboler, som for eksempel hijab og burka.

Kulturell forandring

Men hva er problemet? Er det slik at ulike kulturer ikke kan leve sammen? Er det slik at kulturer og kulturelle verdier ikke kan forandre seg? Tvert imot, sier sosialantropologen Arne Martin Klausen. Kulturer har alltid endret seg, og endring skjer i møte mellom kulturer. «Kultur er ideer, verdier, regler og normer som et menneske overtar fra den foregående generasjonen, og som man forsøker å bringe videre – ofte noe forandret – til neste generasjon.»2

Den norske og europeiske kulturen har utviklet og endret seg gjennom kontakt med andre mennesker. Og europeisk og vestlig kultur har spredd seg til resten av verden. Vi har lært nye skikker og nye ideer i møte med andre mennesker opp gjennom historien. Men de kulturelle verdiene er dypt forankret hos menneskene, og verdier og holdninger som utfordrer oss på disse områdene, kan være vanskelige å akseptere.

Så sent som i første halvdel av 1900-tallet var det færre som reiste, og kontakten med andre mennesker og folkeslag var mindre. Konfliktene i møtene var ikke så synlige, selv om vi også da opplevde kulturelle kollisjoner. Men de var av mindre omfang, de forekom sjeldnere, og de fikk mindre konsekvenser for vår kultur. I dag møter vi de kulturelle konfliktene oftere, det er flere som opplever dem, og de får større plass i media. Dermed føler mange at kulturen vår blir satt under sterkere press enn før.

Kollisjon eller dialog?

Hvorfor blir de kulturelle møtene så ofte opplevd som kollisjon heller enn som dialog? En forklaring kan være at kulturelle konflikter oftest er det vi kaller verdikonflikter. For mange er troen på en religion knyttet til rett eller galt. Enten tror man, eller så tror man ikke. Enten tror man på islam, eller så tror man på kristendommen. Verdikonflikter er altså konflikter om hva som er rett og hva som er galt, ikke hvor mye rett vi har. For mange er ytringsfriheten et eksempel på en grunnleggende verdi. Enten har man ytringsfrihet, eller så har man det ikke. Enkelte hevder så at dette synspunktet ikke er helt rett, da enkelte ytringer faktisk er forbudt.

Media liker konflikter bedre enn dialog. Det er ikke like spennende å lage en artikkel med forklaring på hvordan hijab fungerer kulturelt, som det er å lage en artikkel der fokuset er på uenighet, konflikt og forbud. Men dialog kan fungere. I vintermånedene 2006 kom det til en dialog mellom pressefolk og en rekke representanter for islamske trossamfunn der de diskuterte publiseringen av Muhammed-tegningene. Måten publiseringen skjedde på, ble beklaget, og Mohammed Hamdan, lederen av Islamsk Råd Norge, ba alle muslimer akseptere beklagelsen og legge striden bak seg.

Dersom vi velger å fokusere på verdikonflikten, rett eller galt, og avgjøre konflikten med lovforbud mot det som vi oppfatter som galt, er vi kanskje på villspor i samfunnet vårt. Dersom vi velger kulturell dialog, og lærer av hverandre, da har vi kanskje en sjanse til å være med og endre kulturen vår i en positiv retning.

Relatert innhold