Fagstoff

Kommunestyre- og fylkestingsvalg

Publisert: 03.06.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Kommunevalg

Valg av representanter til kommunestyrer og fylkesting avholdes hvert fjerde år, sist gang i 2011. Hver kommune og hvert fylke utgjør én valgkrets.

Ordføerer Hama. Foto.På Hamar var Einar Busterud (t.h.) fra By - og bygdelista ordfører fra 2007 - 2011. Lista har stått sterkt i kommunen siden den første gang stilte til valg i 1991. Her er den tidligere ordføreren sammen med den tidligere lederen for lista, Tor Inge Martinsen.  

 

Ung kvinne. Foto.Som ved stortingsvalg må du fylle 18 år i løpet av valgåret for å ha stemmerett.   

Figuren viser valgdeltagelse ved kommunestyre- og fylkestingsvalgene 1922 - 2011. Grafikk.Valgdeltagelse, kommune- og fylkestingsvalgene 1922 - 2011. Prosent  

Det er Kongen som fastsetter valgdagen til en mandag i september, vanligvis i løpet av de to første ukene av måneden. Valgperioden er altså 4 år, og valg av kommunestyrer og fylkesting avvikles samtidig og holdes midtveis i stortingsperioden. Kommunestyret/fylkestinget fastsetter selv antall representanter innenfor lovbestemte minimumskrav i forhold til innbyggertallet i kommunen/fylket. Reglene er tatt inn i kommuneloven. Ofte blir kommune- og fylkestingsvalg bare kalt for lokalvalg.

Valglokale. Foto.Valg til kommunestyrer og fylkesting holdes midtveis i stortingsperioden, og valgperioden er på 4 år.  

Lister

Alle de norske politiske partiene kan stille lister i alle landets kommuner og fylker. Det er også mulig for tverrpolitiske grupper eller andre som ikke tilhører et parti, å stille med valgliste, men dette krever et visst antall underskrifter. Ved fylkestingsvalg må listeforslaget være underskrevet av minst 500 personer med stemmerett i fylket ved det aktuelle valget. Ved kommunestyrevalg må listeforslaget være underskrevet av 2 % av de stemmeberettigede i kommunen.1

Statistisk sentralbyrås oversikt over hvem som stilte lister ved kommunestyrevalget i 2011 viser store variasjoner og at det var mange lokale lister ved det siste valget. Mange av listene har fått representanter valgt inn i kommunestyret. I Fredrikstad fikk Bymiljølista, som er en partipolitisk uavhengig liste, valgt inn en representant. På Hamar har By- og bygdelista 9 representanter i kommunestyret. Noen steder var det flere partier som stilte liste sammen, som for eksempel i Tysfjord, hvor de hadde Felleslista for Høyre, KrF, Venstre og Uavhengige.

Stemmerett

For å stemme ved kommunestyre- og fylkestingsvalg må du fylle 18 år i løpet av valgåret og være registrert i manntallet i kommunen der du bor. Alle nordiske statsborgere (fra Sverige, Island, Danmark og Finland) har stemmerett dersom de er registrert som bosatt i Norge senest 30. juni valgåret.I tillegg til norske statsborgere kan innvandrere som har bodd i Norge de siste tre årene før valgdagen, stemme ved disse valgene.

Når du stemmer ved lokalvalgene, har du mulighet til å påvirke hvem som blir valgt, ved å endre på listene. Det kan du gjøre ved å gi en tilleggsstemme til en kandidat som står på lista, og/eller føre opp personer som står på andre lister (såkalte slengere). Det er gjerne i de små kommunene hvor folk ofte kjenner bedre til kandidatene, at det endres mest på listene. Velgere med minoritetsbakgrunn er også svært aktive med stemmeseddelen.

Oppmøte

Vanligvis er det en god del færre som stemmer ved lokalvalg enn ved stortingsvalg. Vi sier ofte at hjemmesitterne er det største partiet. Ved valget i 2011 var det 65 prosent av de stemmeberettigede som avla sin stemme, opp fra 62 prosent ved valget i 2007. Valgdeltakelsen er lavere for innvandrere enn i den øvrige befolkningen. Ved lokalvalget i 2011 stemte bare 43 prosent av norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og 32 prosent av de utenlandske statsborgerne med stemmerett. 

 

Oppgaver

Aktuelt stoff for

Praktisk stoff

Generelt