Fagstoff

Ernæring i helsetjenesten

Publisert: 26.01.2011, Oppdatert: 04.03.2017

Helsefagarbeider med frokostbrett. Foto.

Ernæring og kosthold er en naturlig del av behandling og pleie av og omsorg for syke mennesker i somatisk og psykisk helsetjeneste. Behandlingstilbudet skal sikre at brukere både i og utenfor institusjon får dekket sitt fysiske behov for næring og væske.

Som helsefagarbeider vil du møte brukere som enten bor hjemme, i omsorgsbolig eller på institusjon. Helsetilstanden til brukerne varierer veldig, og det samme gjør deres ernæringsstatus.

Forebyggende arbeid

Mange har til dels store ernæringsproblemer som omfatter underernæring, feilernæring og overvekt eller fedme. Mange av brukerne av pleie- og omsorgstjenester har av ulike grunner nedsatt eller dårlig appetitt, og andre har stor appetitt og spiser mer enn de har behov for.

Noen har ensidig kosthold med økt risiko for feilernæring, mens andre kan ha problemer med å få i seg maten på grunn av dårlig tannstatus, tygge- og svelgeproblemer, kvalme med mer. Hjemmeboende brukere kan i tilegg ha problemer med å få handlet og tilberedt maten de trenger.

Det er derfor sentralt i det forebyggende arbeidet å sikre at både beboere i institusjoner, hjemmeboende kronisk syke og mennesker med nedsatt funksjonsevne som mottar kommunal hjelp, har et ernæringsmessig og sosialt tilfredsstillende kosthold.

Regelverk

Pleie- og omsorgssektoren består av tjenester som er regulert både etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Ernæring og kosthold er nevnt i forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting. Denne forskriften sier at kommunen skal utarbeide skriftlige prosedyrer for å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenestene får tilfredstilt sine grunnleggende behov.

Pleie- og omsorgstjenestene skal så langt det er mulig og faglig forsvarlig, ta utgangspunkt i brukernes behov og ønsker. Det er lagt vekt på stor grad av brukermedvirkning. Grunnleggende behov omfatter blant annet fysiske behov for tilstrekkelig næring, variert helsefremmende kosthold, rimelig valgfrihet når det gjelder mat, tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise.

Måltidene skal tilrettelegges slik at de kan gjennomføres på en verdig måte. Dersom brukeren ikke klarer å ta til seg næring og væske, må tjenesteyteren kartlegge hvorfor og vurdere hva man skal gjøre for å bedre situasjonen. Brukerne skal få tilbud om et variert kosthold og få anledning til å velge mat og drikke.

Ved sykdom er det viktig at brukeren får eller tilbys et kosthold som er tilpasset helsetilstanden. En skal legge vekt på å tilpasse matsituasjonen og hjelpen som ytes, til den enkelte brukerens funksjonsnivå. Brukere av pleie- og omsorgstjenester har også krav på nødvendig tannbehandling og få ivaretatt munnhygiene.

Kompetanse

I pleie- og omsorgtjenesten er det per i dag ikke ansatt ernæringsfysiologer eller kliniske ernæringsfysiologer. Det naturlige er at helsefagarbeidere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, sykepleiere og leger fokuserer på ernæring i pleie- og omsorgstjenesten. Derfor er det viktig at disse gruppene får den nødvendige kompetansen om ernæring.

Kostøkonomer, institusjonskokker og andre som tilbereder og leverer mat til disse gruppene, må også ha kunnskap om dietter og hvordan de skal legge til rette for ulike måltider for pasienter med spesielle behov.

Kilde: Ernæring i helsetjenesten. Sosial- og helsedirektoratet, februar 2007

Utfordringer til deg:

  1. Beskriv hvorfor man ønsker å styrke ernæringsarbeidet i helsesektoren.
  2. Hva arbeider en klinisk ernæringsfysiolog med?
  3. Hva står det om ernæring i Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting. Lovdata ?
  4. Gjør rede for hvilke samarbeidspartnere som er aktuelle når man ønsker god kvalitet i ernæringsarbeidet.
  5. Se på tabellene som du finner i «Prosedyrer for ernæringsarbeid». Ta utgangspunkt i ett av eksemplene og skriv en prosedyre.
  6. Mener du det trengs prosedyrer i ernæringsarbeidet? Begrunn svaret.