Fagstoff

Hva slags kost skal pasientene ha?

Publisert: 16.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Eldre mann får hjelp med måltidet. Foto

Hverdagskost passer for alle med god allmenntilstand og matlyst. Enkelte har behov for ekstra tilpasning av hverdagskosten, mens andre trenger spesielt tilpasset kost for å opprettholde god allmenntilstand.

Hverdagskost med mindre tilpasninger er aktuelt for pasienter med for eksempel diabetes, hjerte- og karsykdommer, overvekt, forstoppelse, allergier og intoleranse. Tilpasninger kan også være aktuelt for enkelte mennesker med ulik kulturbakgrunn.

Noen pasienter trenger også spesielle tilpasninger i kostholdet.

Eksempler på tilpasninger i kostholdet

  • For pasienter som har suge-, tygge- og svelgeproblemer anbefales mat som er findelt, flytende eller lettsvelget (geleringskost). Noen har også behov for sondeernæring. Det kan være pasienter med cerebral parese, hjerneslag, lammelser og muskelsvinnsykdommer.
  • Mennesker som er undervektige, kan ha behov for energi- og næringstett kost, næringsdrikker og eventuelt sondeernæring. Det kan være eldre med nedsatt allmenntilstand og redusert matlyst eller pasienter med alvorlig sykdom.
  • For lite eller for mye av næringsstoffer, for eksempel vitaminer eller jern, kan føre til feilernæring. Årsakene til feilernæring kan foruten fysisk sykdom være nedsatt appetitt som følge av psykiske og sosiale problemer eller ensomhet.
  • For overvektige anbefales et energitilpasset kosthold. Overvekt kan komme av nedsatt muskeltonus (spenning) og immobilitet.
  • Pasienter som har nedsatt muskeltonus, er immobile eller som av andre grunner er utsatt for forstoppelse, anbefales kost for å forebygge dette.
  • Saltredusert eller natriumredusert kost kan være nødvendig for pasienter med væskeansamlinger i kroppen, ødem og høyt blodtrykk.
  • Ved diaré må væsketapet erstattes, og pasienten bør få væske med salter og energi. Noen trenger også stoppende kost.
  • Eldre kan ha dårlig vitamin D-status. Ekstra utsatt er hjemmeboende personer med lavt funksjonsnivå og de som bor på institusjon. Vitamin D-status blir dårligere med alderen på grunn av redusert matinntak, mindre aktivitet utendørs og utilstrekkelig med sollys.
  • Noen trenger også spesialkost, for eksempel ved mage- og tarmsykdommer, nyresykdommer, matvareallergi og matvareintoleranse. Mennesker som har matvareallergi, må unngå den maten de ikke tåler. Det kan være egg, melk, fisk, skalldyr, nøtter, soya og hvete.

Noen pasienter trenger individuell veiledning og oppfølging. En ernæringsfysiolog er en naturlig samarbeidspartner når pasienten har spesielle behov.

Ved å følge lenken «Kost ved spesielle behov» finner du en oversikt over flere relevante lenker med råd om kost for mennesker med spesielle behov.

Utfordringer til deg:

 

  1. Følg lenken: Allergi.E-læring fra Gyldendal. Beskriv hva matvarellergi er
  2. Beskriv hva matvareintoleranse er.
  3. Lag en oversikt der du med eksempler beskriver spesielle tilpasninger i kosten. Du kan ta utgangspunkt i oversikten på denne fagstoffsiden
  4. Hvilken kompetanse har en ernæringsfysiolog?
 

Relatert innhold